Karbon i trøndersk jord

Summary

Det er stor etterspørsel etter kunnskap om hvor mye karbon som finnes i norsk jord og betydningen av driftsmåten for moldinnholdet. NLR Trøndelag lager årlig 3-4 000 gjødslingsplaner for gårdbrukere over hele Trøndelag og anbefaler sine medlemmer å ta ut jordprøver hvert 6. år. Vi fikk følgende oppdrag: Beskrive status og eventuelle endringer tilbake i tid for innhold av karbon i landbruksjord i Trøndelag. Et delmål var å undersøke hva driftsopplegg betyr for moldprosenten i jorda. Følgende fire kategorier av driftsopplegg skal være representert: A: Ensidig korndyrking uten tilførsel av husdyrgjødsel eller andre organiske gjødselslag. B: Ensidig korndyrking med tilførsel av husdyrgjødsel eller andre organiske gjødselslag. C: Korn (eller andre åkervekster) dyrka i omløp med gras/eng. D: Fulldyrka eng/beite (inkludert gjenlegg med dekkvekst).
I tillegg til driftsopplegg A, B, C, D ble jordprøvene sortert etter jordart (sand, silt, leir). Prøver fra organisk jord (>20% mold) ble fjernet fra databasen. Som stedsangivelse ble kommunenummer i 2020 brukt. Det ble 20206 jordprøver som ble brukt i analysen av materialet. Prosent glødetap ble brukt til å estimere prosent mold i prøven ved en korrigering for leirinnhold. Vi antok at ca 50% av moldinnholdet var karbon. Prosent karbon og volumvekt i jordprøven og jordvolum ned til 20 cm dyp ble brukt til å estimere tonn karbon per daa i matjordlaget. Det er usikkerhet både i bestemmelse av prosent mold, prosent karbon og volumvekt og stor jordvariasjon. Det er derfor mer et anslag enn en eksakt bestemmelse av mengde karbon. Vi fant et gjennomsnittlig karboninnhold i jorda på rundt 5 tonn karbon per daa i 0-20 cm dyp på gårder hvor korndyrking dominerer (A,B), nærmere 6 tonn per daa på gårder med vekstskifte (C) og nærmere 7 tonn på gårder med mest eng og grovfôr (D). I gjennomsnitt er det 6 tonn karbon per daa på disse gårdene i Trøndelag. Seks tonn per daa tilsvarer 22 tonn CO2 om alt det organiske materialet blir brutt ned og karbonet blir frigjort til atmosfæren.
Totalt for alle jordprøvene er det en variasjon i karboninnhold i jorda fra 0,15 til 23 tonn karbon per daa ned til 20 cm dybde. Naturgitte forhold har en stor påvirkning på jordas moldinnhold. Der det er våtere og kaldere blir det mer organisk materiale i jorda. For å kunne bekrefte at det er engdyrking som er årsaken til høyere moldinnhold i jorda for driftsopplegg C og D trenger vi jordprøveresultat fra samme sted tatt med noen års mellomrom. Det har vi ikke i denne undersøkelsen, men i framtida kan dette gjøres.
I våre prøver var det høyere innhold av mold i siltjord og sandjord enn i leirjord, med et gjennomsnittlig moldinnhold i silt- og sandjord på 5,8 % og i leirjord 4,1%. Dette skyldes at det var mange leirjordsprøver med svært lavt moldinnhold. Det skyldes nok at en del av leirjorda er planert i ei tid da molda ikke ble tatt vare på og det tar lang tid å bygge opp igjen moldinnholdet i leirjorda. Fordi 25% av jordprøvene har et lavere moldinnhold enn 3% er det realistisk å kunne øke moldinnholdet og dermed karbonlagring i denne jorda ved økende andel eng, fangvekster og tilbakeføring av organisk materiale. Fordi det bare er en liten del av avlingen som går tilbake til jorda via stubb og røtter, vil det ta lang tid å øke moldinnholdet om det ikke gjøres spesielle tiltak.