McKinnon, Kirsty; Løes, Anne-Kristin; Synnes, Olav Martin and Kvalsund, Egil (2022) Ullpellets som gjødsel. NORSØK Rapport, no. 6, Vol 7. NORSØK, TINGVOLL.
![[thumbnail of NORSØK Rapport nr 6 Vol 7 2022 Ullpellets som gjødsel.pdf]](/style/images/fileicons/application_pdf.png) |
PDF
- Published Version
- Norwegian/Norsk
2MB |
Summary
Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal spørreundersøkelse ble sauebønder blant annet spurt om hvordan de håndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 % som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet vært nyttet på en mer bærekraftig måte. Ull er et næringsrikt materiale og derfor en god kilde til gjødsel, spesielt for næringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkulærøkonomi er det gode grunner for å tilbakeføre ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gjødselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord.
Økende etterspørsel etter gjødselprodukter som er lette å håndtere og produkter som kan brukes i økologisk produksjon, gjorde det aktuelt å prøve ut ullpellets som gjødsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gjødsel til eng. I tillegg ble det gjennomført et inkubasjonsforsøk for å undersøke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt næringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigjør næring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gjødseltype. En annen utfordring med ull er at næringssammensetningen er ubalansert for mange vekster pga. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gjødsel, er å undersøke muligheter for å lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilføre kalium, og fiskebein som kan tilføre fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan også være aktuelt å utføre risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og miljømessige sidene ved bruk av ull og ullprodukter i jord- og hagebruk.
Summary translation
It is estimated that just over 400 tonnes of wool are not delivered to Norwegian wool collecting centers. In a national survey, sheep farmers were asked, among other things, how they handle and use their wool. Of those who responded that they do not deliver wool to collecting centers, 46 % answered that the wool is either burned or buried. This means that large quantities of wool could have been used in a more sustainable way. Wool contains a wide range of plant nutrients and is therefore a good source of fertiliser, especially for the nutrients nitrogen and partly potassium and sulfur. As a strategy for a better circular economy, there are good reasons for returning wool to agricultural land. In principle, wool can be used untreated as a soil improver or fertiliser as wool breaks down relatively quickly in contact with soil.
Increasing demand for fertilisers that are easy to handle and products that can be used in organic production made it relevant to try out wool pellets as fertiliser. In the project, wool pellets were tested for greenhouse plants (garden pelargonium and bush tomato) and as fertiliser for gras production. In addition, an incubation experiment was carried out to investigate the degradation rate of wool and at the same time register how quickly nutrients (mainly nitrogen) become available. A main conclusion for all the tests was that wool pellets do not release nutrients fast enough for short-lived cultures, but that wool pellets can have value as a slow-acting fertiliser. Another challenge with wool is that the nutrient composition is unbalanced for many crops due to low phosphorus content. Further research with wool as fertiliser might be to investigate possibilities for making pellets from mixtures of various materials with wool, e.g., macroalgae that can add potassium, and fish bones that can add phosphorus. Different mixtures of wool can then be adapted to the needs of different crops. It may also be appropriate to carry out risk analyses when using wool for food production, as there is limited knowledge about the hygienic, health and environmental aspects of wool and wool products in agriculture and horticulture.
| EPrint Type: | Report |
|---|---|
| Keywords: | ull, gjødsel, ullpellets, wool, wool pellets, fertiliser |
| Agrovoc keywords: | Language Value URI English wool http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_8436 |
| Subjects: | Crop husbandry > Composting and manuring |
| Research affiliation: | Norway > NLR - Norwegian Agricultural Extension Service Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture |
| ISBN: | 978-82-8202-146-3 |
| Deposited By: | McKinnon, Kirsty |
| ID Code: | 44452 |
| Deposited On: | 13 Sep 2022 06:50 |
| Last Modified: | 13 Sep 2022 06:50 |
| Document Language: | Norwegian/Norsk |
| Status: | Published |
| Refereed: | Not peer-reviewed |
Repository Staff Only: item control page
Download Statistics
Download Statistics
