home    about    browse    search    latest    help 
Login | Create Account

Karbon til bondens beste

Hansen, Sissel; Pommeresche, Reidun; Bysveen, Kari; Grønmyr, Frode; Rittl, Tatiana and Bleken, Marina Azzaroli (2021) Karbon til bondens beste. [Carbon for benefit of the farmer.] NORSØK Rapport, no. 11, Vol 6. Norwegian Centre for Organic Agriculture, Tingvoll.

[thumbnail of NORSØK rapport nr.11. 2021 Karbon til bondens beste.pdf] PDF - Published Version - Norwegian/Norsk
5MB


Summary

This report summarizes our observations from the project “Carbon for benefit of the farmer” on carbon storage, biological activity, soil structure and other physical soil conditions on commercial farms in Surnadal and Sør-Østerdal and Solør. In the last 20 years, these farms have had either solely arable farming or crop rotations with grassland included. We do also present simple methods for assessment of soil quality for agricultural advisors and farmers. More carbon storage in soil is wanted to both remove CO2 from the atmosphere and enhance organic matter content, which improves the agronomic characteristics of the soil when it is low in organic matter. Crop rotations with grassland and fertilization, particularly with manure has been seen upon as measures to enhance the content of organic matter and thus carbon storage in soil. However, there have been done few investigations on this in silty and sandy soils. We have chosen Surnadal and Sør-Østerdal and Solør areas because there are farms with silty sand in both those areas and because they are placed in two different climatic zones (coast and domestic climate). Both places have farms with solely arable farming and farms with grasslands in the crop rotation. We selected eight farms in each of two areaes. In Surnadal there were four arable farms and four farms with also grasslands in the crop rotation. In Sør-Østerdal and Solør there were less differences in the crop rotations between farms with solely arable land and crop rotations with grassland included. The farms were fertilized with mineral fertilizer and animal manure, mainly slurry from cattle or pig. On the farms with grassland included in crop rotation there were none that only used mineral fertilizer. On each farm two fields with cereals 2020 were chosen. On each of these fields two sample areas were selected where we investigated soil physical, biological, and chemical parameters. The period of sample collection lasted from August until October 2020, and it was in all farms done shortly after the cereal was threshed.
We observed a clear trend with more organic carbon, better soil aggregate formation and aggregate stability, more rapid transformation of organic matter and more earthworms with grasslands included than by solely arable farming. Isolated, many of these factors are not significantly different, but together they showed a pattern with better soil conditions when grassland is included in crop rotations. For the factors root depth, penetration depth, soil infiltration, soil pore volume, POXC-carbon and soil respiration, the difference between solely arable farming and when grassland is included, is not so clear. One could assume that a part of the differences between farms with and without grassland in crop rotation could be explained by more manure used in farms with grassland, but that is not the case. Contradictory, on some of the arable farms larger quantities of animal manure was used than on the farms with grasslands included. However, we observed that fertilization with animal manure increased carbon storage, improved aggregate stability, and enhanced soil respiration on arable farms.
We recommend the spade as the best tool to judge soil structure, dense layers, root growth, content of earthworms and degradation of plant material from last year. This can be supplemented with various simple methods like digging down a piece of cotton cloth, or a tea bag and then examining how much is left a few months later. Penetrometers and infiltration measurements can provide valuable information, but moisture conditions and soil type must be considered in the assessments. Bouncing tails and other small insects can be caught in a trap and counted. There are several simple microbiological tests under development such as Pasco CO2 sensor, Solvita basal CO2 and Microbiometer. We will gather more experience before we make recommendations on them.


Summary translation

Denne rapporten fra prosjektet «Karbon til bondens beste», oppsummerer våre funn om karbonlagring, jordfruktbarhet, biologisk aktivitet, jordstruktur og andre jordfysiske forhold på gårder i Surnadal og Sør-Østerdal med Solør, som i mange år har hatt enten ensidig korndyrking eller vekstskifte med både eng og korn. Vi presenterer også enkle metoder for bedømming av jord til hjelp for landbruksrådgivere og gårdbrukere.
Det er ønskelig å lagre mer karbon i jorda, både for å ta CO2 ut av atmosfæren og fordi det bedrer de agronomiske forholdene der det er lite organisk materiale i jorda. Vekstskifter med eng og gjødsling, spesielt med husdyrgjødsel, har vært regna som tiltak som øker innholdet av organisk materiale og dermed karbonlagring i jorda. Det har vært gjort få undersøkelser av dette i silt- og sandholdig jord. Vi har valgt Surnadal og Sør-Østerdal med Solør siden det er gårder med siltig sandjord i disse områdene samt at de ligger i to ulike klimasoner (kyst- og innlandsklima). Begge steder er det gårder som har ren åkerdrift og gårder med eng i vekstskiftet. Det ble valgt ut åtte gårder på hvert sted. Det ble brukt både mineralgjødsel og husdyrgjødsel, for det meste bløtgjødsel av storfe eller gris. På gårdene med vekstskifte med eng var det ingen som bare brukte mineralgjødsel. På hver av gårdene ble det valgt to skifter hvor det ble dyrket korn i 2020. På hver av disse skiftene ble det valgt ut to prøvepunkt hvor vi undersøkte jorda etter tresking for jordfysiske, kjemiske og biologiske parametere. Innsamlingsperioden strakk seg fra august til oktober 2020 med prøvetaking relativt raskt etter at kornet var tresket.
Resultatene fra disse gårdene viser en tydelig trend med mer organisk karbon, bedre jordstruktur både visuelt bedømt og vurdert som aggregatdannelse og aggregatstabilitet, raskere omdanning av organisk materiale og mer meitemark der det er eng i vekstskiftet enn der det er kun åkerdrift. Hver for seg er mange av disse faktorene ikke signifikant forskjellige, men til sammen danner de et tydelig mønster med noe bedre forhold der det er eng i vekstskiftet. For faktorene rotdybde, penetrasjonsdyp, infiltrasjon, porevolum, POXC-karbon og respirasjon fra jorda er det ikke et like tydelig mønster. En kunne forvente at noe av forskjellen mellom gårder med eng i vekstskiftet og gårder med åkerdrift kunne forklares med at det sannsynligvis ble brukt mer husdyrgjødsel på gårder med eng, men det stemmer ikke. Flere av gårdene med bare åkerdrift gjødslet med mer husdyrgjødsel enn gårdene med eng i vekstskiftet. Vi fant imidlertid at gjødsling med husdyrgjødsel førte til mer karbonlagring og bedre aggregatstabilitet i jorda på gårdene med kun åker.
Vi anbefaler spaden som det beste redskapet for enkelt å vurdere jordas struktur, eventuelle pakka såler eller sjikt, rotvekst, innhold av meitemark og omdanning av plantematerialet som ble tilført året før. Denne kan suppleres med enkle metoder som å grave ned et stykke bomullstøy, eller en te-pose og så undersøke hvor mye som finnes igjen noen måneder senere. Penetrometer og infiltrasjonsmålinger kan gi verdifull informasjon, men fuktighetsforhold og jordart må tas med i vurderingene. Spretthaler og andre småkryp kan fanges i ei felle og telles. Det er en del enkle mikrobiologiske tester under utvikling, som Pasco CO2-sensor, Solvita basal CO2 og Mikrobiometer. Vi vil samle mer erfaring før vi kommer med anbefalinger her.

EPrint Type:Report
Keywords:Karbonlagring, GodKarbon, jordhelse, aggregatstabilitet, vekstskifte, åkerdrift, engdyrking, økologisk landbruk Carbon storage; soil health; aggregate stability; crop rotation; organic farming; arable farming; grassland; indicators, GodKarbon
Agrovoc keywords:
Language
Value
URI
English
soil health -> soil quality
http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_a9645d28
English
crop rotation
http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_6662
English
carbon sequestration
http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_331583
Subjects: Crop husbandry > Production systems
Soil > Soil quality
Soil > Soil quality > Soil biology
Farming Systems > Farm nutrient management
Research affiliation: Norway > NMBU - Norwegian University of Life Sciences
Norway > NLR - Norwegian Agricultural Extension Service
Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture
ISBN:978-82-8202-129-6
Deposited By: Hansen, Sissel
ID Code:40013
Deposited On:03 Jun 2021 06:25
Last Modified:03 Jun 2021 06:25
Document Language:Norwegian/Norsk
Status:Published
Refereed:Not peer-reviewed

Repository Staff Only: item control page