Digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Summary in the original language of the document

Prosjektet Digital dermatitt har bestått av prosjektmedarbeidere fra Tine, Animalia og NORSØK. Prosjektets hovedmål var å finne gode metoder for å bremse spredning av digital dermatitt i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Prosjektet varte fra 2022 til 2024. Bakgrunnen for prosjektet var de smittsomme klauvsykdommene digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone (KSF). I nesten alle land hvor man har melkekyr er det rapportert om tilfeller av DD som gir både dyrevelferdsmessige og økonomiske utfordringer. DD og KSF har mindre utbredelse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane enn ellers i Norge. Det er flere påvisninger i løsdriftsfjøs og i store besetninger. Hovedfokuset i dette prosjektet var DD da denne sykdommen er vanskeligere å håndtere enn KSF, men mange av risikofaktorene for sjukdommene er de samme og det har derfor felles nytte når en forebygger den ene av de to. Prosjektet så kun på melkekyr. Prosjektet har kartlagt klauvstatusen i regionen. Klauvskjæringsfrekvensen er lavere for Sogn og Fjordane på alle besetningsnivå enn både Møre og Romsdal og landet som helhet. De aller fleste besetningene har kun noen få tilfeller av DD, men både regionalt og nasjonalt øker forekomsten. Trenden viser en økning også for KSF. Det ble sendt ut spørreundersøkelser til melkeprodusenter, rådgivere og veterinærer, og intervjuer ble gjennomført med seks livdyrformidlere, ti veterinærer, 20 gårdbrukere og intervju/samkjøring med ti klauvskjærere. Resultater fra disse aktivitetene fremhever blant annet viktigheten av forsiktighet ved livdyromsetning, for lite informasjonsflyt og samarbeid mellom aktuelle aktører,
variasjon av håndtering ved og påvist DD, flere skulle ha hatt tilgang på klauvboks og bedre tilgang på klauvskjærer. Det ble laget en prosedyre som beskriver roller og ansvar ved første gangs påvisning av DD som er ment som hjelp til gårdbrukeren. Prosjekter som dette kan gi økt bevissthet blant klauvskjærer og veterinærer og mulig bidra til økt innrapportering av smittsomme klauvsjukdommer. Prosjektet viser at det er et behov for økt bevissthet rundt risiko for smitte forbundet med livdyrkjøp og annen trafikk i fjøset.