Ku og kalv sammen i melkeproduksjon - Intervjuer med melkeprodusenter

Summary

Tradisjonelt har det vært vanlig å skille ku og kalv innen kort tid etter fødsel i melkeproduksjon. Det er økende debatt og oppmerksomhet rundt det etiske ved et driftsopplegg hvor ku og kalv skilles tidlig. Forbrukerundersøkelser fra andre land viser at de fleste forbrukere ønsker at ku og kalv skal få være sammen. Samtidig ser vi at flere melkeprodusenter, også i Norge, er interessert i dette. Samvær mellom ku og kalv kan fremme dyrevelferd og naturlig atferd, samtidig er det en del
utfordringer som stress ved separasjon og mindre levert melk fra kyr som går med kalv.
Denne rapporten ble skrevet i forbindelse med et PhD-studie og som en del av to prosjekter: «Melkeku og kalv sammen på beite – et driftsopplegg for bedre dyrevelferd» (2020-2021)
finansiert av dyrevernfondet og prosjektet «SUCCEED – Funksjonelle løsninger for kontakt mellom melkeku og kalv» (2020-2023) finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), NFR prosjektnummer 310728.
Vinteren 2020-2021 intervjuet NORSØK og Ruralis 13 melkeprodusenter med ku og kalv sammen. For denne rapporten har vi valgt ut 10 av disse intervjuene hvor vi har skrevet om de 10 og hvordan de gjør det med ku og kalv sammen på sine gårder, med bilder. Deretter kommer en oppsummering av hva melkeprodusentene ser som fordeler og utfordringer med å ha ku og kalv sammen. I forbindelse med SUCCEED-prosjektet og PhD-studiet hadde vi også et forsøk med kyr og kalver på beite sommeren 2021, og i slutten av resultatene i denne rapporten har vi skrevet litt om forsøket og et intervju med gårdbrukerne vi hadde forsøket hos.
I diskusjonen sammenligner vi resultater fra våre intervjuer med tidligere studier på ku og kalv, blant annet nyere studier med intervjuer av bønder i flere ulike europeiske land og et med intervjuer av bønder fra New Zealand. Deretter har vi skrevet om våre perspektiver rundt hvordan
det kan tilrettelegges for å ha ku og kalv lenger sammen i melkeproduksjon når det gjelder hva som er best for kalven, hva som er best for kua, hva som er best for bonden og hvordan en kan etablere et driftssystem som kan fungere for alle parter.
Fra kua og kalvens perspektiv viser det overveiende materialet fra litteraturgjennomgang og intervjuer at det er fordeler for begge med en lengst mulig dieperiode og en gradvis separasjon. Fra bondens perspektiv er det både fordeler og ulemper. Det avgjørende er hvordan det praktisk kan tilrettelegges i fjøset og på beitet for både dyr og røkter, og der økonomien også spiller en viktig rolle. Økonomi handler først og fremst om reduserte inntekter fra levert melk når kalven dier mora, og det kan handle om investeringskostnader for å tilrettelegge i fjøset og på beite for å ha ku og kalv sammen.
Generelt er det fortsatt behov for mer kunnskap og praktisk rådgivning for både fjøsløsninger, metoder for separasjon og annen kunnskap om kort- og langtidseffekter for dyr og bonde i slike driftsopplegg. Dette belyses i pågående forskningsprosjekt (bl.a. SUCCEED), og det vil fortløpende bli publisert artikler med ny kunnskap de nærmeste par årene, som vil være med og bygge opp et bedre kunnskapsgrunnlag.