Regenerativt jordbruk - erfaringer fra fire referansegårder på Østlandet 2018-2020

Summary

Binding av karbon i jordbruksjord får økende anerkjennelse som en metode til å redusere mengden karbondioksid fra atmosfæren. På den annen side er jordkarbon (humus/mold/organisk materiale i jorda) viktig for jordfruktbarheten, avlingssikkerheten, vanninfiltrasjon og vannlagringsevne og evne til å motstå erosjon. Humusinnholdet i jordbruksjorda har etter andre verdenskrig blitt redusert i Norge og globalt gjennom moderne jordbruksmetoder (jordarbeiding, mineralsk gjødsel, plantevernmidler, ensidige vekstskifter og bar jord uten plantedekke). Den voksende regenerative jordbruksbevegelsen har som mål å snu denne trenden og regenerere jorda ved å binde inn mer karbon og samtidig øke jordas fruktbarhet.
Dette prosjektet ville prøve ut i praksis under norske forhold et sett med metoder, med inspirasjon fra Mellom-Europa, for å øke jordfruktbarheten og karbonlagringa. Metodene var mineralsk utbalansering i henhold til en utvidet jordanalyse (Albrecht jordanalyse), permanent grønt plantedekke med et mangfold av plantearter, flatekompostering for mekanisk terminering av et grønt plantedekke, mikrobiell prosesstyring med ferment for å styre omdanningsprosessene mot det reduktive området og plantevitalisering/bladgjødsling for å fremme fotosyntesen i løpet av vekstsesongen. Fire referansegårder ble valgt ut, som ønsket å gjennomføre disse metodene i gårdsskala på sine gårder. Prosjektmålet var å tilpasse metodene til norsk klima og dyrkingsforhold, med fokus på korndyrking på Østlandet. De fire gårdene var Fossnes i Hvittingfoss, Nedre Skinnes ved Krøderen, Bygdø Kongsgård i Oslo og Sørli i Skjeberg. Tre driver økologisk planteproduksjon (korn) og Kongsgården driver økologisk melkeproduksjon. Gårdene fikk skreddersydd rådgiving til sin gård av kompetente rådgivere innen regenerativ dyrking og som kom på flere gårdsbesøk i løpet av sesongene. Det ble også et godt nettverk praktikerne imellom og med fagfolkene som var viktig for læringsprosessen.
I løpet av prosjektperioden fikk vi prøvd ut og vist at alle metodene fungerer godt under norske forhold med lokale tilpasninger. I korndyrking fungerer en allsidig underkultur godt og bygger jordstruktur. Flatekompostering fungerer godt til å terminere et grønt plantedekke mekanisk når det agronomiske handverket beherskes. Imidlertid ser vi at dybdeløsning er viktig i tillegg for å mekanisk løsne jorda der den er pakket. Mineralsk utbalansering jamfør Albrechtanalysen er viktig, særlig der det er store ubalanser mellom kalsium, magnesium og kalium på kationbytteplassene i jorda. Dette ble særlig demonstrert på to skifter som hadde store ubalanser (overskudd og underskudd), og slet med ugras (høymole, kveke, burot). Urtefermentet (en antioksidant) bidro til mer innbindende og reduktive omdanningsprosesser ved flatekompostering og i husdyrgjødsel. Plantevitalisering viste seg å virke i noen tilfeller, men mer erfaring og kompetansebygging er nødvendig.
Siden vi prøvde ut flere metoder samtidig kan vi ikke si sikkert hva som har ført til hva. Til det trengs forskningsprosjekt og mer dokumentasjon. Alt i alt kunne vi observere bedre jordstruktur, mer allsidig jordmikrobiologi, redusert ugrasmengde, bedre vanninfiltrasjon, mer lagelig jord og noen steder mørkfarging av jorda. Det var indikasjoner på økning av humusinnholdet på noen skifter, men det er vanskelig å si noe sikkert basert på de begrensede målingene fra prosjektet og den korte prosjektperioden.