Flaten, Ola; Lien, Gudbrand; Ebbesvik, Martha; Koesling, Matthias and Valle, Paul Steinar (2005) Risiko og risikohandtering i økologisk jordbruksproduksjon. [Risk and risk management in organic farming.] NILF-rapport, no. 2005-4. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning .
![[thumbnail of R200504Hele.pdf]](/style/images/fileicons/application_pdf.png) |
PDF
- English
6MB |
Document available online at: http://www.nilf.no/Publikasjoner/Rapporter/Bm/2005/R200504Innhold.shtml
Summary
Ofte får gardbrukere erfare at produksjon og inntekt ikke blir som en hadde tenkt seg på forhånd. En gardbruker har aldri full kontroll over de tallrike faktorene som påvirker drifta, og usikre framtidige konsekvenser innebærer risiko. Mange tenker mest på de ugunstige situasjonene en kan bli utsatt for, og som blant anna skyldes avlingssvikt, naturkatastrofer, prisfall og uheldige politikkendringer. I verste fall kan slike forhold rasere inntekter og formuesverdier til gardbrukere.
Få driftsøkonomiske studier innen økologisk jordbruk har tatt hensyn til risiko. Dette gjelder nasjonalt så vel som internasjonalt. Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon i Norge.
Med utgangspunkt i hovedmålet ble følgende delmål opprinnelig formulert for prosjektet:
1. Belyse omfang av risiko, spesielt avlings-, avdråtts-, dyrehelse-, pris- og inntektsrisiko knyttet til økologisk gardsdrift.
2. Belyse hvilke strategier økologiske produsenter nytter for å handtere risiko.
3. Utvikle gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpassing ved usikkerhet i økologisk jordbruk.
I tillegg til å belyse disse delmåla, har prosjektet også gitt informasjon om forskjeller i driftspraksis og holdninger hos tidlige og nye økologiske brukere, potensialet for omlegging til økologisk drift samt drift og risikooppfatninger hos heltids- og deltidsbrukere.
I denne rapporten er det gitt en oversikt over datakilder og metoder som er nyttet i prosjektet og viktige resultat som er oppnådd. Flere detaljer fra undersøkelsene finnes i de vitenskapelige utgivelsene fra prosjektet. En rekke av disse artiklene er vedlagt rapporten.
Første halvår 2003 ble det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant gardbrukere om risiko i jordbruket. Utvalget ble avgrenset til mjølke- og planteprodusenter. Spørreundersøkelsen ble sendt representative utvalg av konvensjonelle brukergrupper samt alle kontrollerte og godkjente økologiske produsenter innen de to driftsgreinene. Nesten 1700 spørreskjema ble sendt ut, og mer enn 1000 kom tilbake i utfylt stand. Opplysninger fra spørreundersøkelsen ble koplet med data fra produksjonstilskottsregisteret, husdyrkontrollen og helse¬kortordninga. Dataene ble undersøkt på mange forskjellige måter, inkludert flere studier som sammenliknet grupper av økologiske og konvensjonelle brukere.
Spørreundersøkelsen viste at det viktigste målet for økologiske brukere var å drive miljøvennlig og bærekraftig (å ta vare på kulturlandskapet inkludert). På andreplass kom produksjon av kvalitetsmat. Viktigst for de konvensjonelle brukerne var å ha en sikker og stabil inntekt, foran det å produsere kvalitetsmat. Størst mulig inntekt ble rangert lågt, og lågest hos de økologiske brukerne.
Flere økologiske enn konvensjonelle brukere uttrykte vilje til å ta risiko.
Både økologiske og konvensjonelle brukere oppfattet politikk som alvorligste kilde til risiko. Politisk risiko handlet om mer enn usikre priser og tilskott. Skatte- og avgiftspolitikk, mjølkekvoteregelverk, dyrevelferdskrav, miljøkrav, osv. ble også rangert høgt. Økologiske brukere var svært opptatt av risikokilder tilknyttet rammevilkår for økologisk drift (økologiske tilskott, merpris og regelverk for økologisk drift). Flere konvensjonelle enn økologiske brukere var engstelige for usikkerhet om priser på innkjøpte drifts- og anleggsmidler og dyrevelferdskrav. For å moderere gardbrukernes frykt for politisk risiko synes det viktig at vilkår for næringsdrift er langsiktige, stabile og forutsigbare.
God likviditet ble sett på som viktigste tiltak for å handtere risiko. Å forebygge sjukdommer og skadedyr hos dyr og planter kom på andreplass. Andre viktige tiltak var kjøp av landbruksforsikring samt å produsere til låg kostnad. Økologiske og konvensjonelle brukere hadde ganske like syn på strategier for å styre risiko. De gardbrukerne som var mest bekymret for politisk risiko var mest opptatt av økonomiske tiltak som å ha god likviditet, lite gjeld og å produsere til låg kostnad.
Færre økologiske enn konvensjonelle kyr ble registrert med sjukdomsbehandlinger. Spørreundersøkelsen viste at økologiske husdyrbrukere gjorde mer bruk av alternativ behandling og oftere utførte egenbehandling enn de konvensjonelle. Ved å korrigere for forskjeller i egen helsehandtering, ble antall «faktiske» sjukdomstilfeller til økologiske mjølkekyr om lag som i konvensjonelle buskaper. Mastitt forekom sjeldnere ved økologisk drift, men dette ble forklart av en lågere mjølkeavdrått i økologiske besetninger. Det var derfor ingen klare tegn på at økologisk drift utover et lågere avdråttsnivå, ga helsegevinster.
Forskjeller mellom økologiske mjølkeprodusenter gruppert etter omleggingstidspunkt ble undersøkt. De nye økologiske mjølkeprodusentene (omlagt i 2000 eller senere) hadde et mer pragmatisk syn på økologisk drift og filosofi enn de som var tidlig ute (omlagt i 1995 eller tidligere). De tidlige hadde gjerne ei allsidig gardsdrift, mens mange nykommere drev mer spesialisert og intensivt. De som var tidlig ute med å legge om la stor vekt på miljøhensyn samt økologisk ideologi og filosofi som motiv for økologisk drift. Hos nykommerne var bedre lønnsomhet og ekstra tilskott til økologisk drift ei mye viktigere drivkraft for å legge om, men også hos disse var flertallet mest opptatt av miljøhensyn, bærekraft og kvalitetsmat.
Bare 4 % av de konvensjonelle brukerne ga i spørreundersøkelsen uttrykk for at de hadde planer om å legge om hele eller deler av garden til økologisk drift innen 2009. Nesten 75 % utelukket å legge om, mens 18 % uttrykte at de var usikre. Bare 2 % av de økologiske bøndene uttrykte et ønske om gå tilbake til konvensjonell drift. For å nå landbrukspolitiske mål om 10 % økologisk jordbruksareal innen 2009 og 15 % av matproduksjonen som økologisk i 2015, må de som uttrykte at de vil legge om og mange av de usikre virkelig legge om.
Gardbrukerne rapporterte at de viktigste grunnene til å arbeide utenfor bruket var å øke og stabilisere husholdsinntekten. Sammenlikninga av deltids- og heltidsbrukere viste forskjellige mål med gardsdrifta, risikooppfatninger og strategier for risikostyring. Arbeid utenfor bruket var viktigste risikostrategi for planteprodusenter på deltid. Flere deltidsbrukere enn heltidsbrukere hadde planer om å produsere mindre på garden.
En optimeringsmodell av typen diskret stokastisk programmering ble utviklet for å undersøke optimal tilpassing under usikkerhet på økologiske mjølkebruk. Modellen er en årsplan med start om våren, og den tar hensyn til avlings- og prisrisiko. Paneldata fra økologiske mjølkebruk i driftsgranskingene til NILF kombinert med subjektive ekspertanslag ble benyttet for å berekne historisk samvariasjon i de usikre variablene. Modellen maksimerer forventa nytte ved ulike holdninger til risiko hos gardbrukeren.
Optimeringsmodellen ble brukt for å undersøke hva som skjer når alt fôr må være økologisk, og at det fra august 2005 ikke lenger kunne nyttes inntil 15 % av fôret som billigere ikke-økologisk fôr. To brukstyper under flatbygdvilkår ble undersøkt. Begge brukstypene hadde en mjølkekvote på 100 000 liter, men arealgrunnlaget var forskjellig. Den ene brukstypen erstattet alt konvensjonelt kraftfôr med økologisk, den andre produserte mindre mjølk. Begge brukstypene fikk et inntektstap på nærmere 20 000 kr i året på grunn av det nye fôrkravet.
En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystem i planteproduksjonen. Avlingsdata (1991-1999) fra systemforsøka med åkervekstene korn og potet ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter ble benyttet. Det ble supplert med priser og arbeidstall fra andre datakilder. Simuleringsmodellen tar hensyn til usikkerhet i avling og pris for vekster og til samvariasjon mellom usikre variable innen et dyrkingssystem. I modellen blir det bereknet sannsynlighetsfordelinger for gardbrukers inntekt.
Avlingene i det økologiske driftssystemet var 60-65 % av det konvensjonelle. Men økologiske avlinger og inntekter varierte mer mellom år. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg likevel best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristillegga også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig i optimeringsmodellen. Integrert og konvensjonell dyrking kom omtrent likt ut økonomisk.
Avslutningsvis blir det i rapporten pekt på flere områder og vinklinger for videre forsking. Det aller mest interessante og utfordrende området synes å være politisk (institusjonell) risiko. Gardbrukerne oppfattet politiske forhold som viktigste risikokilde, men det er forsket lite på politisk risiko i jordbruket i Norge så vel som andre land.
Summary translation
Farmers often find that farm production and financial performance do not turn out as expected in advance. A farmer does never have complete control of all the factors affecting outcome, and uncertain consequences imply risk. Usually farm people are most worried about the bad outcomes they may be exposed to, caused by crop failures, natural disasters, price declines, or adverse policy changes. All these can negatively affect farmers’ incomes and net assets.
Studies of risk and risk management in organic farming have been few. The principal aim of this project has been to increase knowledge about risk and risk management in organic farming in Norway. The main aim was to be pursued through the following sub-goals:
1. Assess organic farmers’ exposure to risk, especially risks related to crop yields, livestock performance, animal health, prices and income.
2. Identify organic farmers’ risk management strategies.
3. Develop farm models to examine optimal adjustments under risk in organic farming.
In addition to examining these issues, the project has also involved studies comparing farm management practices and attitudes of late and early converters to organic farming, the potential for conversion to organic farming in Norway, and management and risk characteristics of part-time and full-time farmers.
This report deals with an overview of materials and methods used in the project and the most important results achieved. More details are to be found in the papers produced in the project. Several of these papers are enclosed as Appendices to this report.
A nation-wide questionnaire survey of risk and risk management in farming was conducted between January and April 2003. Samples were selected from Norwegian crop and dairy farmers. Conventional farmers were selected using random sampling, while all organic dairy and crop farmers received the questionnaire. Approximately 1700 questionnaires were sent out. More than 1000 farmers returned the questionnaire. Data obtained from the completed questionnaires were merged with data from the Norwegian Agricultural Authority, the Norwegian Herd Recording System and the Norwegian Cattle Health Services. The data were analysed in various ways, including several studies which compared information about groups of organic and conventional farmers.
The questionnaire showed that organic farmers ranked sustainable and environmentally sound farming (landscape preservation included) as the most important goal and producing high quality food second. Conventional farmers ranked reliable and stable income first and food quality second. All groups of respondents assigned a rather low rank to profit maximization, with lowest rank assigned by organic farmers.
Organic farmers on average felt that they were more willing to take risk than did conventional farmers.
Institutional risks were perceived as primary sources of risk, with uncertainty about farm support payments and output prices ranked most highly. Other institutional risks, such as tax policy, milk quota policy and animal welfare policy, also had high scores. Organic farmers gave high scores to factors related to their production system, i.e., organic farming payments, price premiums, and organic regulations. Compared to their organic colleagues, conventional farmers were more concerned about costs of purchased inputs and animal welfare policy. It is clear that a stable and predictable agricultural policy is important to mitigate farmers’ worries about institutional risks.
Having good liquidity was perceived by these farmers as the most important way to handle risk. Disease prevention was rated second. Other important strategies were buying farm business insurance and producing at lowest possible cost. Organic and conventional farmers’ management responses were relative similar. Institutional sources of risk were highly related to financial management responses (solvency, liquidity, and low-cost production).
Organic dairy herds showed a lower level of registered disease treatments per cow, mainly related to fewer veterinary visits and medical treatments, than conventional herds. The questionnaire showed differences in handling animal health problems between the two groups, i.e., a higher degree of self-induced non-medical disease handling as well as more of alternative medicine treatments in organic herds. After adjusting for the differences in health handling, only a lower level of acute mastitis in organic herds remained. When controlling for production level - milk yield being lower in organic herds - this difference also disappeared. Therefore, given the same level of production, few if any gains in health performance of organic compared to conventional dairy systems could be found.
Differences between organic dairy farmers categorised by their year of conversion to organic farming were examined. The new, late-entry organic dairy farmers (converted in 2000 or later) had a more pragmatic view of organic farming practices and philosophical ideals than the early entrants (converted in 1995 or earlier). The early entrants tended to undertake more mixed farming. Later converting farmers were more specialised, and the intensity of their milk production was generally higher than the early entrants. Soil fertility/pollution issues and philosophical concerns strongly motivated the early entrants. Financial reasons (organic farming payments included) were important for a considerable number of the newcomers’ decision to go organic. However, also among the late entrants, environmental, food quality, and philosophical concerns were more widely present as motives for conversion than the financial ones.
Only 4% of the conventional farmers reported plans to convert the whole or part of the farm to organic farming practices by 2009. Almost 75% of them were not interested in a conversion, while 18% were uncertain whether they would convert or not. Only 2% of the organic farmers planned to revert to conventional farming. To achieve the Ministry of Agriculture’s goals of 10% organically managed area by 2009 and 15% of the food production as organic in 2015, it will be necessary for all farmers with conversion plans and most of the uncertain ones to actually convert.
The most important reasons for working off-farm work, independently of crop or dairy farming, were to increase and stabilize the farm household income. The comparison of part-time and full-time farmers indicated that their goals, risk perceptions and management responses differed significantly. For part-time crop farmers off-farm work was the most important risk management strategy. More part-time farmers than full-time farmers planned to downsize their farm operation.
A two-stage discrete stochastic programming model of organic dairy farms that accounted for embedded as well as non-embedded risk was developed. The model assumes a one-year plan starting in spring. Livestock revenues and crop yields were specified as stochastic variables. Historical data from organic dairy farms in NILF’s Farm Accountancy Survey and subjective judgements were combined to assess the nature of the uncertainty. The expected utility model was used as a normative model of farmers’ behaviour under risk.
The stochastic programming model was used to assess adjustments in resource use and financial impacts on organic dairy herds due to the requirement of 100% organic feed in organic livestock systems from August 2005. Earlier, the maximum percentage of conventional feedstuffs authorized per year was 15%. Two types of model farms reflecting conditions in the lowlands of Southern Norway were analysed. The annual milk quota on both farms were set at 100 000 litres, while their farmland resources varied. In one of the farm types, the only adjustment was to directly substitute purchased conventional concentrates with more expensive organic concentrates. The other farm type produced less milk. In both cases, the 100% organic feed regulation caused economic losses of almost NOK 20 000 (or 6-8% of the expected net income) compared to the earlier regulation.
A stochastic simulation model was specified to compare risk in organic, integrated and conventional cropping systems. Experimental cropping systems data (1991-1999) for rotations of grains and potatoes from Apelsvoll Research Station in Eastern Norway were used, supplemented with prices and labour requirements from other data sources. The model takes into account variability in yields and prices for individual crops in the three cropping systems as well as the stochastic dependency between the random variables. A smoothing procedure was developed and applied to adjust for irregularities in the sparse sample data. The simulation model yielded estimated empirical probability distributions for annual net farm income.
Average crop yields in the organic system at Apelsvoll were 60-65% of those under conventional management. The relative variability in yields, judged by coefficients of variation, was generally highest in the organic system. With current organic price premiums and area payments for organic farming included, the results showed that the organic cropping system stands out as the most economically viable and preferred alternative, even for highly risk-averse farmers. Even if organic area payments were to be removed, the organic system would be the most preferred for low to moderately risk-averse farmers. If also the organic price premiums eroded, the other two cropping systems would be preferred by all farmers, regardless of degree of risk aversion. The distributions of returns for conventional and integrated cropping were quite equal.
Finally a number of future research areas and directions were identified. The most interesting and challenging field seems to be studies of institutional (policy) risk. Farmers perceived policy factors as a major source of risk, yet the attention given to institutional risk has been limited in Norway as well in other countries.
Repository Staff Only: item control page
Download Statistics
Download Statistics
