Sørheim, Kristin; Johanssen, Juni Rosann E.; Pedersen, Susanne Friis; Ebbesvik, Martha and Adler, Steffen A. (2021) Innovative driftssystemer for økologisk kylling. [Organic broiler production, integrated meat and plant production.] NORSØK Rapport, no. 14, vol 6. Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll.
PDF
- Published Version
- Norwegian/Norsk
5MB |
Summary in the original language of the document
Gjennom dette prosjektet, finansiert av Regionalt forskingsfond Midt-Norge og Regionalt forskingsfond Møre og Romsdal, Trøndelag fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Talgø MøreTre AS, Økologisk Norge og Norsøk har vi gjennom litteraturstudium, spørreundersøkelse og feltforsøk sett på muligheter for å utvikle et mer kretsløpsbasert driftssystem for økologisk slaktekylling med tilrettelagt uteområde. Vi har sammenlignet to ulike saktevoksende hybrider, rowan ranger og sasso, på uteområde med bare grasvekst eller mer beplanta uteområde og studert tilvekst, fôrforbruk og atferd. Sasso er en enda mer saktevoksende hybrid enn rowan ranger. Videre har vi planlagt kyllinghus med tilrettelagt uteområde og sett på økonomi, miljø og muligheter for sirkulære verdikjeder knyttet til økologisk kyllingproduksjon.
I forsøket fant vi at rowan ranger nådde høyere vekt ved slaktalder på 72 dager enn sasso. Beplantning hadde positiv effekt på vekta på dag 64, men det var ingen forskjell ved slaktetidspunktet. Kraftfôropptaket var ikke forskjellig for de to hybridene og vegetasjonen hadde ikke effekt på fôropptaket. Rowan ranger hadde høyere tilvekst og fôreffektivitet enn sasso. Sasso oppholdt seg mer ute, var mer aktiv og brukte større del av utearealet enn rowan ranger. Beplantning stimulerte bruk av uteområde for begge hybridene. Kyllingene hadde størst fôrrelatert aktivitet på uteområde om kvelden, deretter om morgenen, mens de var mye i ro midt på dagen når det var sol og varmt. Beplantning og tilrettelegging av uteareal bør skje i god tid før arealet tas i bruk til kyllingene slik at plantene får etablert seg og gir skjerming, ly og muligheter for fôropptak. Det er beskrevet plantetyper, plantemønster og nytteverdi av de ulike plantene.
Kortikosteron er et hormon som sier noe om stress og påkjenninger hos et dyr, og vi målte kortikosteron i fjær på kyllingene dagen før slakting. Nivået var høyere hos hanene enn hos hønene og det var tendens til høyere nivå hos rowan ranger enn hos sasso.
Modulbaserte kyllinghus i tre synes å være godt egna og er konkurransedyktige i pris for både økologisk og konvensjonell kyllingproduksjon og i ulik skala. Kyllinghus produsert i tre har et lavere miljøavtrykk enn hus av stål og betong. Konseptet vi beskriver i rapporten er tilrettelagt for bruk av uteareal, og utearealet er planlagt
slik at det annethvert år får hvile for kyllingene og kan brukes til planteproduksjon, som korn eller grønnsaker og rotvekster.
Våre økonomiske beregninger fra forsøket viser at dekningsbidraget (inkl. faste kostnader) er på ca.15,50 kr/kylling for rowan ranger og ca. 8 kr/kylling for sasso i en produksjon på 72 000 kyllinger/år. I mindre skala (10 800 kyllinger/år) og med et enklere bygg, er dekningsbidraget ca. 14 kr/kylling for rowan ranger og ca. 7 kr/kylling for sasso. Dekningsbidraget er høyere enn for konvensjonell
kylling, noe som skyldes merpris for økologisk kylling og høyere slaktevekt.
Spørreundersøkelser viser at forbrukere er stadig mer opptatt av dyrevelferd og de sier de er villige til å betale merpris for god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. En spørreundersøkelse vi gjorde blant 2000 forbrukere viste at 65% var villige til å betale en merpris på 20% eller mer for bedre dyrevelferd i kyllingproduksjonen. Over 70% av de som ble spurt syntes fjørfe skal ha tilgang til uteområde. Samtidig sier markedsaktørene at det er vanskelig å kommunisere at det er behov for merpris for økologisk kylling. Integrert økologisk kylling- og planteproduksjon kan gi bedre økonomi, bedre ressursutnyttelse og bedre miljøprofil når en tar i betraktning flere miljøparametere enn klimagassutslipp, samt inkluderer bruken av arealet til produksjon av eget fôr eller matvekster. Fôret utgjør en vesentlig del av klimagassutslipp fra produksjonen og ved å disponere utearealet som tilhører produksjonsenheten til lokalprodusert fôr kan det erstatte litt av det innkjøpte/importerte økologiske fôret.
Summary translation
This regional funded project was approved to analyse the potential for a regional and circular value chain for organic chicken production in Mid-Norway. The subgoals were:
1. Investigate the growth and behaviour of two different slow growing chicken hybrids with free-range areas with different vegetation
2. Design flexible and module based wooden houses for organic chicken, adapted for optimal use of the outdoor area
3. Test if corticosterone in feathers can be an indicator of chronic stress in chickens
4. Analyse the environmental effects of organic free-range chicken production
5. Evaluate the value chain potential for organic chicken producers and enterprises connected to the production of food, feed, buildings, marketing and sales
Results:
Rowan ranger chicken had greater growth rate and achieved higher end weight and had higher feed efficiency than sasso chicken. Sasso chicken spent more time outdoors, were more active and used more of the range area for species natural behaviour than rowan rangers, and we concluded that sasso hybrids are more suitable for organic production. Varied vegetation stimulated the chickens in both breeds to spend more time outdoors. The locally designed chicken houses were developed for two concepts, one for a yearly production
of 72 000 chickens and one smaller mobile system for 10 800 chickens. These houses show lower environmental footprints than houses built from steel and concrete, they are module based and flexible and fit all scales and allow efficient utilisation of free-range areas. This area can also produce several crops for food and feed in addition to house the chickens. Organic chickens need 4 m² each of free-range area and the area needs to rest to avoid parasites and diseases. One flock of 4000 chickens (our design) needs 16 000 m² per year. This leads to synergies between chicken grazing one year and feed harvesting the second year. Examples of plant species, planting structure and crop yield in our experiment and literatures studies are described.
Economy analyses show higher contribution margins for organic production than conventional, and higher margin for rowan ranger than sasso: rowan ranger 15,50 NOK/chicken/year against sasso 8 NOK/chicken/year in the concept of 72 000 chickens; 14 NOK (rowan) /7 NOK (sasso)/chicken/year in the small enterprise (10 800 chicken). In these margins fixed costs are included.
In a survey among 2000 consumers 65% was willing to pay 20% or more for better welfare in chicken production.
Value chain evaluation also showed potentially new business models in mobile slaughterhouses and in recirculating slaughter waste into plant nutrition Integrated organic chicken and plant production can give synergies and economically and environmental advantages.
EPrint Type: | Report |
---|---|
Keywords: | dyrevelferd, husdyrbygg, kyllingproduksjon |
Agrovoc keywords: | Language Value URI English animal welfare http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_443 English broiler breeders http://aims.fao.org/aos/agrovoc/c_9676e23b |
Subjects: | Animal husbandry > Production systems Animal husbandry > Health and welfare Farming Systems > Buildings and machinery Animal husbandry > Production systems > Poultry |
Research affiliation: | Norway > NIBIO – Norwegian Institute of Bioeconomy Research Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture |
ISBN: | 978-82-8202-134-0 |
Deposited By: | Ebbesvik, Martha |
ID Code: | 43606 |
Deposited On: | 03 Feb 2022 08:45 |
Last Modified: | 03 Feb 2022 08:45 |
Document Language: | Norwegian/Norsk |
Status: | Published |
Refereed: | Not peer-reviewed |
Repository Staff Only: item control page