Evig grønne enger

Måtte gjøre noe med jorda

Gården Toreshaugen på Ringerike har 76 daa dyrka mark. Da Anders og Mari overtok gården var jorda i dårlig forfatning. Den bakkeplanerte leirjorda med ensidig korn- og potetproduksjon uten husdyr inneholdt svært lite organisk materiale. Jordlivet var i tillegg hemmet av pakket jord med dårlig struktur. Ønsket om å bygge opp igjen matjordlaget ledet dem inn i økologisk produksjon, uten kunstgjødsel, med beitedyr som motor for jordbygging. – Vi valgte å arbeide med regenerative dyrkingsprinsipper og helhetlig beiteplanlegging som utgangspunkt for drifta. Ikke bare for å bringe liv i jorda igjen, men også fordi man er nødt til å få liv i den økonomiske og den menneskelige siden av det å drive landbruk, sier Anders.

Regenerativt landbruk

Begrepet regenerativt landbruk ble først brukt av et amerikansk forskningssenter for økologisk landbruk, Rodale Institute. Metoden knyttes gjerne til økologisk landbruk, men benyttes også av konvensjonelle bønder. Målet med regenerativt landbruk er å bedre den overordna helsen til landbruksøkosystemet. Stikkord for metoden er tilførsel av organisk materiale til jord, redusert jordarbeiding, økt biologisk mangfold og å unngå at jorda ligger bar. I dette inngår også målrettet beiting.

Helhetlig beiteplanlegging

Planleggingsverktøyet «Holistic Management» er utviklet av Alan Savory, i varme og tørre strøk i Afrika. Driftsmetoden tilpasses lokale forhold, men måten man bruker dyrene for å oppnå bestemte økosystemmål står sentralt. Tanken er å etterligne måten de ville dyra beiter på, hvor de stadig flytter seg til nye områder, før graset er helt nedbeita. Plantenes hviletid er avgjørende, dvs. at beitedyra ikke skal tilbake på samme areal før de plantene man ønsker å stimulere har fått tilstrekkelig pause fra beitinga. Dette gir dyra godt beite, samtidig som dyra deler karbon og annen næring fra plantene med jorda, ved at de gjødsler og tråkker ned graset samtidig. – Våre spælsauer gjør en god jobb for jorda, samtidig som de gir oss inntekt i form av kjøtt og skinn, forklarer Anders. Vi har også 120 verpehøns av rasen brun Lohman, som holder til i flyttbare vogner ute på enga i vekstsesongen. De beiter gras og insekter og «rydder opp» etter sauene. Om vinteren holder hønene til i et drivhus, hvor de også rydder opp etter forrige vekstsesong, samtidig som de gjødsler til neste sesong med tomatdyrking.

Lokal tilpasning

De 55 vinterfôra sauene og lammene deres går ute hele året. I tilknytning til det dyrka arealet på gården har sauene tilgang til en skogkledd elveskråning, hvor de kan beite på lauvtrær og andre ville vekster. I tillegg til gårdens eget areal, går de også på innleide havnehagearealer. – Noe av arealet høster vi til vinterfôr, som sauene får midtvinters, men mesteparten av vinterfôret høster dyrene selv på vinterbeite. - Gården har tilgang på vanningsvann, det er rør- og pumpeutstyr på gården, datert tilbake til 1953. Det har vi hatt god nytte av i år med lange tørkeperioder, men det viktigste er å tilføre jorda karbon som kan holde på vannet når det først kommer, sier Anders.

Mobile gjerder flyttes daglig i høysesongen for å gi sauene tilgang på nytt areal. Her står gras og kløver allerede høyt etter 20 dagers hvile, og sauene beiter den øverste delen av plantene, som er den mest næringsrike. Ideelt sett skal gjerdet også flyttes etter «bak» sauene, altså der de allerede har gått. – Vi har erfart at dette fungerer godt i første del av beitesesongen. Men rundt midtsommer får sauene større behov for å vandre. For å forhindre at de bryter ut av inngjerdinga flytter vi ikke gjerdet bak dem. Slik får de gå på et større areal og «utferdstrangen» blir redusert, forteller Anders.

Allsidig grovfôr

Arealene ble tilsådd med ei allsidig frøblanding straks vi kom hit for sju år siden. Timotei, svingel og rapp, kombinert med rød- og hvitkløver inngikk i frøblandinga. Enga har ikke vært fornyet siden, og nå står den frodig og fin der dyra snart skal beite, sjøl om jorda fremdeles kjennes hard å gå på. - Siden vi ikke har gjort annet enn å prøve å beite riktig for å holde enga rik og produktiv har vi nå i engas sjuende år bestemt oss for å «jukse» litt med å tilleggsgjødsle utenom det dyra sjøl tilfører. Vi tilførte ikke mer enn 40 kg hønsepellets per daa. Gammel beiteforskning fra franskmannen André Voisin viser at det ikke er uvanlig at enga etter en 4-5 års nedgang i produktivitet kan begynne å ta seg opp og stabilisere seg på et høyere produksjonsnivå om man beiter den riktig, forklarer Anders.

Ugras er det lite av, og Anders er ikke bekymret for en liten andel ugras i beitet. – Høymole er en god indikatorplante på svært pakket jord med mye næring. Denne har det blitt mindre av i løpet av de sju årene vi har vært her. Tistelen er proteinrik, og sauene ribber planten for blader til bare stilken står igjen. En fantastisk vekst om man ønsker å drive med jordløsning, sier Anders.

Sauene får ikke kraftfôr, bare grovfôr.

Lokal omsetning av produktene

Sauene slaktes av Nortura, men de tar tilbake skrottene. Anders skjærer ned kjøttet sjøl og selger det til interesserte forbrukere lokalt. – Saueholdet er lite tidkrevende, noe som gjør at timebetalinga er god. Jeg har regnet ut at jeg har ei timebetaling på rundt 650 kr i timen for den delen av gårdsdrifta som går på sauehold og gjerdeflytting, forteller Anders.

Mari har drevet grønnsaks- og urtedyrking på et lite areal nær husene på gården i flere år, og i år er dette arealet utvidet til en kommersiell markedshage. I tillegg dyrkes mikrogrønt i et vekstrom i kjelleren i bolighuset. Sammen med eggene omsettes grønnsakene gjennom tre REKO-ringer, på Ringerike, i Sandvika og i Drammen. Anders administrerer ringen på Ringerike, hvor produsenter og forbrukere møtes i Hønefoss en gang i uka. Handelen er avtalt på forhånd og foregår i lukkede Facebook-grupper. – Det var enkelt å starte REKO-ringen her i distriktet. Det er bare lov å selge egne produkter, men det fins så mange produsenter i nærområdet, med mange flotte produkter, og nok av forbrukere som ønsker å kjøpe, forteller han. På FB-sida «Evig grønne enger» kan forbrukerne følge med på gårdsdrifta hos Anders og Mari.

Hva med framtida?

I tillegg til gardsdrifta arbeider Anders som pedagog på bygdas Montessori-skole, som han og kona har vært med å starte opp. Han er også en ettertraktet foredragsholder på kurs i Norge og Sverige, hvor han underviser i regenerativt landbruk og helhetlig beiteplanlegging for Savory Institute i Norden. – I tida framover ønsker jeg å bruke mer tid på kurs- og rådgivningsvirksomhet. Mari ønsker å trappe ned arbeidet som ingeniør i kommunen og heller bruke mer tid på gårdsdrifta framover.

-Vi satte oss noen klare mål for gården, men også for hva vi ønsket å fylle livet med da vi startet opp drifta for sju år siden. Vi ønsker bedre jordstruktur og økt mengde organisk materiale og dermed også lagring av mer karbon i jorda. Dessuten vil vi øke det totale biologiske mangfoldet over og under jorda. Men vi har også klare mål knytta til det økonomiske og sosiale. Det å bygge opp lokalsamfunnet rundt oss er helt avgjørende for at vi skal kunne fortsette som bønder på lang sikt. Vi liker å si til oss selv at vi jobber for å fremme sunne økosystemer, både i naturen og hos menneskene. Da er det en god følelse å se at målene vi har satt oss allerede begynner å materialisere seg, avslutter Anders.

Les mer

• Evig grønne enger på facebook
• Prosjekt Jordkarbon
• Fjällbete - starkare lokal ekonomi med regenrativt jordbruk
• Regenerativt landbruk
• Savory Institute