Forskerbonden i Skien

Knut Vasdal driver Foss gård rett nord for Skien. På gården er det rundt 50 økologiske kyr, som daglig produserer både økologisk mjølk og store mengder bløtgjødsel. I tillegg til mjølkeproduksjonen arbeider han derfor også med ideer og løsninger for nye måter å behandle husdyrgjødsla på. Foreløpig bruker han  en liten del av denne husdyrgjødsla til å utvikle ulike gjødselprodukter, i et småskala forsøksanlegg i fjøset.

God hjelp fra forskermiljøene

Et samarbeid med forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge i Porsgrunn, om gårdsbasert biogassproduksjon startet det hele. – Men energiprisen er for lav og næringsinnholdet i husdyrgjødsla for verdifullt til at det bare skal produseres biogass av husdyrgjødsel, mener Vasdal. Han har derfor forsket seg fram til metoder for å utnytte næringa i gjødsla best mulig. Underveis har han hatt god hjelp fra ulike forskere. – De siste årene har fosforforskere ved NMBU på Ås og eksperter på vannrenseteknologi ved NTNU vært til stor hjelp, sier Vasdal.

Store forandringer

Håndteringa av storfegjødsla har stadig endret seg, i takt med endringer i landbruket. Forutsetningene har også endret seg ved at gjødsla har blitt bløtere med kraftigere fôring, fjøsløsningene er forandret og behovet for å unngå næringstap har blitt større. I tillegg har mange oppdaget at energiinnholdet i gjødsla gir mulighet til å produsere fornybar energi i form av biogass. Men mange erfarer at det er flere skjær i sjøen for å få til ei optimal håndtering av gjødsla.

Flere tanker samtidig

– Husdyrgjødsel produseres lokalt og gjennom hele året, og derfor bør foredlinga av gjødsla også foregå kontinuerlig i mindre anlegg, sier Vasdal. – For å redusere kostnadene mest mulig, har jeg lagt vekt på å utvikle prosesser som ikke krever så stort volum og gir lagerfaste sluttprodukter. I tillegg må en unngå å tape næringsstoffer i håndteringa, både fordi de trengs i jorda og for å unngå uønskede klimagassutslipp. – Biogassproduksjonen fjerner en del energi fra gjødsla. Men jorda trenger organisk materiale, så vi må sørge for at de mest stabile organiske forbindelsene forblir i gjødsla, slik at den også kan bidra til humusbygging, forklarer han.

Mange fraksjoner

Første trinn i behandlingen av bløtgjødsla består i å separere fast og flytende del i en skrueseparator. I denne prosessen utvikles det varme, slik at ugrasfrø blir drept. Den faste delen utgjør 20 % av opprinnelig masse. – Den tørre massen er lett å håndtere og egner seg ypperlig som utgangspunkt for ulike jord- og kompostprodukter. Den flytende delen går til framstilling av biogass, forteller Knut.

Fordi massen er uten store partikler gjør de metanproduserende bakteriene jobben unna på kortere tid enn ellers. – Etter dette går råtneresten fra biogassprosessen en annen vei enn ved andre tilsvarende biogassanlegg, forklarer Knut. Massen pumpes inn i en nitrifiseringsreaktor, hvor den ved hjelp av aerobe bakterier omdanner ammonium til nitrat, via nitritt. – Det blir en luktfri, flytende masse med stabile nitrogenforbindelser, som er fin – fin gjødsel. Men jeg var ikke fornøyd med det, sier han. Jeg ønsket en lett håndterlig, tørr fraksjon, og utviklet først gjødselpellets. Pellets har ikke ideelle spredeegenskaper, så jeg har tatt dette et skritt lenger.

Snart i mål

I løpet av vinteren har forskerbonden Knut kommet fram til det han mener er en enda bedre løsning. Dette er en fordampingsprosess, som fjerner ca 95 % av vannet i den flytende delen av møkka, og som resulterer i en flytende gjødsel med rundt 20 % tørrstoff. Denne inneholder nitrogen og kalium, men ikke fosfor. Den andre delen er en mørk, leiraktig masse. – Denne massen gjennomgår en granuleringsprosess, og resultatet er en brukervennlig, fosforholdig gjødsel som fremdeles inneholder organisk materiale, forteller Knut. Han mener at denne type gjødsel løser mange problemer omkring husdyrgjødsel, blant annet kan den være svaret på ønsket om å transportere møkk fra husdyrtette områder til kornområdene på Østlandet. – Vi slipper å transportere vann og kan konsentrere oss om næringsstoffene, sier han.

Hva nå?

Knut har søkt patent på prosessen med å gjøre bløtgjødsla om til granulat. Nå ønsker han samarbeid med noen som kan utvikle arbeidet videre og gjøre det tilgjengelig for flere. – Jeg mener å ha utviklet et foredlingsregime for storfegjødsel som gir tre ulike gjødselprodukter med ulike bruksområder, i tillegg til biogass, helt uten utslipp av klimagasser. Dette løser mange av de utfordringene landbruket har med å resirkulere næringa i husdyrgjødsla og samtidig kunne produsere fornybar energi, avslutter Vasdal.