Adler, Steffen A.; Ebbesvik, Martha; Hansen, Sissel; Granås, Rune; Lindås, Anitra and Steinshamn, Håvard (2018) Økologisk mjølkeproduksjon uten kraftfôr. [Organic dairy milk production with no concentrate supplementation.] NIBIO RAPPORT, no. 4. Norwegian Institute of Bioeconomy Research, Ås, Norway.
Preview |
PDF
- Published Version
- Norwegian/Norsk
623kB |
Document available online at: https://www.nibio.no/?locationfilter=true
Summary
Det er økende interesse hos forbrukere for mjølk og mjølkeprodukt som er produsert uten bruk av kraftfôr med bare beite og konservert gras i fôrrasjonen. Rørosmeieriet AS, som foredler økologisk produsert mjølk, er interessert i å etablere egen produksjonslinje for mjølkeprodukt fra kyr produsert uten kraftfôr. For mjølkeprodusenten kan det å kutte ut kraftfôr i fôrrasjonen få store konsekvenser for mjølkeytelse og dermed økonomi. Formålet med dette arbeidet var å vurdere hva en kan forvente seg av mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved å kutte ut kraftfôr i rasjonen. Helse og fruktbarhet hos dyra, næringsstofforsyning til gården og totaløkonomien vil sannsynligvis også påvirkes, og det var et mål å beregne hva mjølkeprodusenten må ha i merpris for mjølka for å opprettholde dekningsbidraget. Arbeidet er gjennomført som en litteraturstudie og som en egen analyse der vi brukte data fra fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet, som leverer mjølk til Rørosmeieriet. For de fire bruka gjorde vi en scenarioanalyse der vi estimerte mjølkeproduksjon og fôrforbruk uten kraftfôr i beitetida, men med kraftfôr i innefôringstida, og helt uten kraftfôr i rasjonene. Data generert fra scenarioanalysen blei sammenlignet med dagens tilstand med hensyn på mjølkeytelse, næringsstoff-balanse og økonomi. Vi tok også ut mjølkeprøver fra tanken før beiteslipp og i beitetida for å analysere kvaliteten av mjølk.
Det er i norske forsøk funnet gjennomsnittlig mjølkeytelse på mellom 3000 og 5000 kg mjølk per ku og laktasjon uten kraftfôr. Scenarioanalysen viste at produksjonen helt uten kraftfôr er om lag 5500-6500 kg, mellom 22 og 26% lavere enn fôring opp mot produksjonspotensialet, og mellom 12 og 16% lavere dersom en gir kraftfôr i innefôringstida og ingen kraftfôr i beitetida. Totalt grovfôropptak vil være 19-27% høyere uten kraftfôr sammenlignet med fôring med kraftfôr. Litteraturanalysen viste at uten kraftfôr i rasjonen vil konsentrasjonen av fett og protein i mjølk reduseres, men andelen av ernæringsmessige gunstige fettsyrer (f.eks. C18:3n-3, og CLA) øker. Beiting har særlig positiv effekt på andelen av ernæringsmessige gunstige fettsyrer og reduserer samtidig de som regnes som ugunstige (f.eks. C14:0, C16:0). Videre så øker innholdet av E vitamin i mjølka på beite sammenlignet med innefôring. Analyse av tankmjølka fra de fire bruka viste stor variasjon i mjølkekvalitet, som sannsynligvis skyldes ulik fôring. Men det er tydelig effekt av beiting på fettsyresammensetning (redusert andel C16:0 og økt andel C18:3n-3). Det er tydelig at mjølkefettet produsert på beite var mykere enn mjølkefett fra innefôringsperioden.
Høstkalving og negativ energibalanse tidlig i laktasjonen kan gi dårlig fruktbarhet, og det er lettere å få til produksjon uten kraftfôr med konsentrert vårkavling. Lavere ytelse reduserer risikoen for enkelte produksjonssykdommer, men samtidig har bonden færre muligheter til å justere inntak av energi, protein og mineraler for å oppnå en balansert diett. Ketose kan bli en utfordring når kraftfôrandelen reduseres eller hvis kraftfôret kuttes helt ut. Moderat hold i sinperioden forebygger flere produksjons-relaterte sjukdommer. Det er svært viktig å følge opp med tilskudd av mineraler og vitaminer i rasjoner uten kraftfôr, siden dette ofte er tilsatt kraftfôret. Videre er det viktig å ha energirikt grovfôr i starten av laktasjonen, og en må ha økt fokus på grovfôrkvalitet og ta regelmessige grovfôranalyser.
Import av husdyrgjødsel er en viktig kilde for nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), og bidrar til at på de fleste gårdene er det et lite overskudd av disse næringsstoffene i dag. Scenarionalysen viste at for alle gårdene ble næringsstoffbalansen av N, P og K lavere sammenlignet med dagens drift når kraftfôr helt eller delvis ble kuttet ut. For gårdene som ikke importerer husdyrgjødsel, blir næringsstoffbalansen så vidt positiv for N og omtrent i balanse for P og K. Dersom det ikke kjøpes inn noe kraftfôr, er det tendenser til negativ næringsstoffbalanse. Det blir viktig å følge utviklingen i næringsinnholdet i jorda hvis kraftfôrinnkjøpet reduseres eller kuttes ut.
Den økonomiske analysen viste at mjølkeleveransene blir redusert sammenlignet med dagnes drift når kraftfôr helt eller delvis blir kuttet ut. For tre av de fire bruka vil det gjøre at dekningsbidraget reduseres, mens det for det siste opprettholdes. For at dekningsbidraget skal opprettholdes på dagnes nivå, må merprisen på mjølk være 0 - 0,84 kr/liter der kraftfôr kuttes i beitetida, og 0 – 1,94 kr/liter dersom kraftfôr kuttes helt ut. Årsaken til den store variasjonen i behovet for merpris, skyldes i all hovedsak variasjon i arealgrunnlag. For bruk som har stort areal eller lav kraftfôrtildeling i dag kan en overgang til drift med lite eller ikke noe kraftfôr være mulig uten store økonomiske konsekvenser.
Vi konkluderer med at dersom det er ønske om mjølk med høy ernæringsmessig kvalitet, så vil det beste være å bare unngå kraftfôr i beitetida. Beiting uten tilskudd med kraftfôr er lettere å få til enn total kraftfôrfri fôring med hensyn til helse og fruktbarhet hos kyrne og økonomi, samtidig som mjølkekvaliteten på beite i stor grad vil være det samme om kua får kraftfôr i innefôringstida før beite eller ikke. Det er viktig å undersøke om en slik tilnærming er akseptabel for forbrukere som ønsker å kjøpe «grasfôra mjølk» til en merpris.
Summary translation
There is an increasing interest by consumers for milk and milk products that are produced without the use of concentrate supplements in the diet of the dairy cow with only pasture and preserved forage in the diet, so-called “grass-fed” milk. The dairy company Rørosmeieriet AS, which processes organic milk, is interested in establishing a processing line for dairy products based on “grass-fed” milk. For the dairy farmer, leaving out concentrate supplement can have major consequences for milk yield and economy. The objective of this work was to assess what can be expected of milk yield and milk quality by leaving out concentrate supplements. The health and fertility of the cows, nutrient supply to the farm and the total economy will likely be affected, and it was an aim to calculate what the dairy farmer need as a premium price in order to maintain the income. The work was carried out as a literature study and as a case-study where we used data from four organic dairy farms in the Røros area (mountain area of Central Norway), which deliver milk to Rørosmeieriet. For the four farms, we conducted scenario analysis where we estimated milk production and feed consumption without the use of concentrate during the grazing period, but with concentrate supplementation during the indoor period, and without concentrate supplementation at all. Data generated from the scenario analysis were compared to today's situation with regard to milk yield, nutrient balance and economy. We also took milk samples from the farms’ bulk tanks before the grazing period and during the grazing period to analyze the quality of milk.
In Norwegian dairy cow experiments covering the whole lactation, average milk performance was between 3000 and 5000 kg per cow and lactation without concentrate supplementation. The scenario analysis showed that the production without concentrate will be about 5500-6500 kg, 22-26% lower than feeding to the cow’s production potential, and 12-16% lower if concentrate is provided during the indoor feeding period and not during the grazing period. Total forage feed intake will be 19-27% higher without than with concentrate supplementation. The literature analysis showed that without concentrate in the ration, the concentration of fat and protein in milk is reduced, but the proportion of nutritional beneficial fatty acids (e.g. C18:3n-3, and CLA) will increase. Grazing has a particularly positive effect on the proportion of these fatty acids and at the same time reduces those considered as unfavorable (e.g. C14:0, C16:0). Furthermore, the content of vitamin E increases in milk on pasture compared with indoor rations. Analysis of the bulk tank milk from the four farms showed a large variation in milk quality, which is probably due to different feeding. However, there was a clear effect of grazing on fatty acid composition (reduced C16:0 and increased C18: 3n-3 proportions). It is clear that the milk fat produced on pasture was softer than milk fat from the indoor feeding period.
Autumn calving and negative energy balance in early lactation may lead to poor fertility in dairy cows, and it is easier to produce milk without concentrate in spring calving cows. Lower milk performance reduces the risk of certain production diseases, but at the same time, the farmer has fewer opportunities to adjust the feeding of energy, protein and minerals to achieve a balanced diet. Ketosis can be a challenge when the concentrate supplementation is reduced, or left out completely. Moderate body condition during the dry period prevents various production-related diseases. It is very important to follow up with mineral and vitamin supplementations in rations without concentrate. Furthermore, it is important to produce energy-rich forage to be fed at the start of lactation.
Imports of concentrates and livestock manure are important sources of nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K), and contribute to the fact that on most farms there is a small excess of these nutrients today. The scenario analysis showed that for all farms, the nutrient balances of N, P and K were lower compared with today's operation when purchase of concentrates is reduced partly or totally. For farms that do not import animal manure, the nutrient balance is positive for N and approximately in balance for P and K. If no concentrate is purchased, the nutrient balance tends to be negative. It becomes important to follow the development in soil nutrient status if the purchase of concentrate is reduced or left out completely.
The economy analysis showed that milk deliveries are reduced compared with today’s operation when concentrate is left out totally or partially. For three of the four dairy farms it will reduce the economical return, while it is maintained for the last farm. In order to maintain the income, the premium price for milk should be 0-0.84 NOK/L where concentrate is left out during the grazing season and 0-1.94 NOK/L if concentrate is left out completely. The main reason for the large variation in the need for premium price is related to the availability of farmland. For farms with large area or low concentrate feeding today, a transition to little or no use of concentrate may be a possible option without major economic consequences.
We conclude that if the consumers’ demand are milk of high nutritional quality, then the best option would be to avoid the use of concentrate supplements during the grazing period. Milk production on pasture without concentrate supplements is easier to achieve than a whole lactation free of concentrate in the diet with regard to animal health and fertility and farm economy, while at the same time the milk quality produced on pasture will largely be the same if the dairy cow is fed concentrate before the grazing period or not. However, it is important to investigate whether such an approach is acceptable to consumers who want to buy "grass-fed" milk at a premium price as a seasonal product.
| EPrint Type: | Report |
|---|---|
| Keywords: | Milk production, organic, grass-fed |
| Subjects: | Animal husbandry > Production systems > Dairy cattle Crop husbandry > Production systems > Pasture and forage crops Farming Systems > Farm economics Food systems > Food security, food quality and human health Animal husbandry > Feeding and growth Animal husbandry > Health and welfare Farming Systems > Farm nutrient management |
| Research affiliation: | Norway > NLR - Norwegian Agricultural Extension Service Norway > NIBIO – Norwegian Institute of Bioeconomy Research Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture Norway > Other organizations |
| ISSN: | 2464-1162 |
| ISBN: | 978-82-17-02071-4 |
| Deposited By: | Steinshamn, Dr Håvard |
| ID Code: | 32829 |
| Deposited On: | 22 Mar 2018 10:05 |
| Last Modified: | 22 Mar 2018 10:05 |
| Document Language: | Norwegian/Norsk |
| Status: | Published |
| Refereed: | Not peer-reviewed |
Repository Staff Only: item control page
Download Statistics
Download Statistics
