Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold. Utredning

Summary

I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet. Ut fra de internasjonale prinsippene for økologisk landbruk og fra kraftfôrfirmaene er det ønskelig å ha norskproduserte råvarer i kraftfôret til drøvtyggere også, selv om det ikke er et krav i regelverket. Når kravet om 20 % egenproduserte kraftfôrråvarer var dekket for økologiske høner og griser var det ikke nok norskproduserte karbohydratråvarer til kraftfôret til de økologiske drøvtyggerene i 2016. I forhold til 35 915 tonn solgt kraftfôr i 2016, så øker behovet for økologisk kraftfôr med 107 % hvis både antall økologiske høner, griser, melkekyr, ammekyr og sauer skal utgjøre 5 % av totalt antall av disse dyreslagene i 2016. Dersom det blir en innskjerping av kravet til egetprodusert fôr til drøvtyggere blir det ikke noe problem for ammeku- og saueprodusenter før kravet overstiger 90 %. Mange melkeprodusenter må gjøre tiltak hvis kravet til egetprodusert fôr blir mer enn 70 %. Da må innkjøpet av kraftfôr reduseres. Dette gir dårligere økonomi for enkeltprodusenter hvis de ikke har mulighet til å leie areal og dyrke eget kraftfôr i form av korn til modning eller krossing og sørge for grovfôr av god kvalitet for å kompensere for reduksjonen i kraftfôr. Innskjerpelse av kravet kan også føre til at det blir mer krevende for konvensjonelle melkeprodusenter å legge om til økologisk drift. Behov for mer økologisk korn er det allerede nå, og med økende etterspørsel etter økologiske husdyrprodukter blir det behov for å dyrke mye mer økologisk korn her i landet. Da kreves det omlegging av konvensjonelle arealer i de beste korndyrkingsområdene for å dekke behovet. Det anses ikke som realistisk å bli selvforsynt med proteinvekster, men det er fullt mulig å øke produksjonen betydelig, først og fremst gjennom dyrking av erter og åkerbønner. I år med lave økologiske kornavlinger kan kraftfôrindustrien i Norge ha vanskeligheter med å oppfylle kravene om norskprodusert fôrandel. Problemet øker hvis produksjonen av økologiske husdyrprodukter øker uten at en samtidig øker omfanget av den norske økologiske kornproduksjonen. Det er derfor viktig for kraftfôrfirmaene at det er åpnet for å hente kraftfôrråvarer fra våre nærmeste naboland og at dette er innenfor det som defineres som egetprodusert.