Adler, Steffen A.; Slizyte, Rasa; Alakomi, Hanna-Leena; Rubash, Uladzimir and Ebbesvik, Martha (2017) Ensilering av frasorterte poteter og gulrøtter - fra tap til fôr med tilleggsverdi. NORSØK rapport, no. Nr. 4. Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll.
Preview |
PDF
- Norwegian/Norsk
12MB |
Summary
Omtrent en fjerde del av potetene og gulrøttene som pakkeriene mottar blir sortert ut fordi de ikke
oppfyller kravene til salg av fersk mat. Disse restråvarene har lav økonomisk verdi til tross for god
fôrverdi. I dag leveres frasorterte råvarer til matindustri og brukes som fôr til drøvtyggere. Målet med
prosjektet var å finne ut om potet og gulrot ensilert med probiotiske bakterier kan ha et potensiale som
fôrprodukt. I tillegg til en litteraturgjennomgang på ensilering, fôring med ensilasje og probiotika, besto
prosjektet av to deler: Ensileringsforsøk med vakuumposer for å teste effekten av ulike blandinger og
tilsetning av melkesyrebakterier på ensileringskvalitet og lagringsstabilitet og en casestudie for å
sammenligne betydningen av ulike scenarier for logistikk og økonomi. Produsentpakkeriet Trøndelag AS
på Frosta fungerte som case i prosjektet. To ensileringsforsøk ble gjennomført i samarbeid mellom
NORSØK, NIBIO, SINTEF Ocean og Technical Research Centre of Finland Ltd (VTT). Møreforskning Molde
og NORSØK samarbeidet om casestudien. Ensilering av kokt potet var vanlig på 50-tallet i Norge og ble
fôret til gris. Ensilert potet ble også gitt til drøvtyggere for eksempel i USA og i Tyskland. Det finnes få
rapporter om ensilering av gulrot, men et pågående prosjekt har dette som tema i Finland. Nyere
publikasjoner om ensilering av potet indikerer økende interesse å utnytte denne ressursen bedre. Det er
også mye fokus på probiotika og tarmhelse hos produksjonsdyr som kan redusere behovet for
antibiotika. Ensileringsforsøkene viste at blanding av hakket potet med hvetekli eller høy og en
tørrstoffandel på 33-45% ga lite avrenning og rask pH-senkning (til pH 4) som følge av melkesyregjæring.
Gulrot kunne ensileres også ved lavere tørrstoffinnhold uten fare for avrenning (15-40%). Tilsetning av
melkesyrebakterier ga noe lavere pH og er en fordel når det er vanskelig å oppnå rask pH-senkning.
Fiskehydrolysat økte proteininnholdet i blandingen, men også pH-verdien. Lagringsstabiliteten etter
åpning av ensilasjeposene varierte mye. I mange tilfeller kunne ensilasjen lagres ved romtemperatur i
opptil to uker uten at varmgang ble registrert. Mikrobiologiske analyser i forsøk 2 viste at store mengder melkesyrebakterier var tilstede i alle blandinger. Det ble ikke funnet uønskede bakterier, men mugg- og
gjærsopp ble funnet i to prøver. Ensilering av 4.000 tonn potet og 350 tonn gulrot krever investering i
utstyr for hakking, blanding og pakking. I casestudien ble pakking i rundballer med en kompaktor valgt.
Scenariene inneholdt rå og kokt potet, rå gulrot, valset bygg, høy og tilsetning av ulike bakteriepreparater
samt et alternativ med innblanding av 10% fiskehydrolysat. De største årlige kostnadene var innkjøp av
bygg og arbeidsinnsats. Ved en estimert salgspris på 825 kr/tonn potetensilasje (33% tørrstoff), 950
kr/tonn for ensilasje av kokt potet, 500 kr/tonn gulrotensilasje (20% tørrstoff) og 1.238 kr/tonn
potetensilasje med fiskehydrolysat var inntektene lavere enn kostnadene. Underskuddet var på -88 til -
408 kr/tonn råvare. Til sammenligning ga dagens system et overskudd på 108 kr/tonn råvare. Ensilasjen
som hadde det laveste underskuddet var kokt potet ensilert med bygg. En må finne prisgunstige
alternativer til bygg som tørrstoffingrediens for at ensilering kan lønne seg. Likevel vil det kun for større
pakkerier være aktuelt å investere i en kostbar produksjonslinje for ensilering. Betydningen for regionen
Midt-Norge vil dermed være avhengig av at en kan senke kostnadsnivået i produksjonen av ensilert fôr.
Det vil også være nødvendig å skape et marked ved å dokumentere og formidle eventuelle positive
effekter av probiotika og å utvikle praktiske løsninger for utfôring. Implementeringen er per i dag ikke
mulig, men prosjektgruppen konkluderte at det er behov for mer kunnskap om alternative
tørrstoffingredienser, smakelighet av fôret og helseeffekter i ulike husdyrproduksjoner.
Summary translation
Approximately one out of four potatoes and carrots is sorted out at vegetable packing facilities because
they do not fulfil the requirements for fresh food. These raw materials have low economical value, but
good feed value. Today, out-sorted potatoes and carrots are delivered to the food industry or sold as
fresh feed for ruminants. The aim of the project was to find out if potatoes and carrots ensiled with
probiotic bacteria may have a potential as a feed product. In addition to a literature study, ensiling
experiments with different mixtures in vacuum bags and a case study on logistics and economy were
accomplished. The processing plant “Produsentpakkeriet Trøndelag AS” was used as a case. In the 1950-
ies, boiled and ensiled potatoes were fed to pigs in Norway, USA, Germany and other countries. During
the last decade, the topic has gained increasing interest internationally. However, little is known about
ensiling carrots. Potential health benefits from probiotic bacteria is an important research topic and may
contribute to reduced use of antibiotics in animal husbandry. The ensiling experiments showed that
mixtures of potato and bran with a dry matter content of 33-45are suitable for ensiling and result in
small run-off losses and a rapid decrease in pH. Carrots could be ensiled successfully at 15-40% dry
matter content. Lactic acid bacteria lowered pH additionally. Fish hydrolysates increased protein content
in the silage but also pH-values. Shel life after opening the vacuum bags varied, but most silages could be
stored at ambient temperature for two weeks without increase in temperature. All silages analysed for
lactic acid bacteria had high concentrations indicating good conditions for lactic acid fermentation.
Ensiling 4,000 tonnes of potatoes and 350 tonnes of carrots at “Produsentpakkeriet” would require
investment in a processing line for chopping, mixing and packing roundbales of 550 kg. Different
scenarios included raw potatoes, boiled potatoes, raw carrots, barley, hay, fish hydrolysate and probiotic
inoculants. The largest costs were related to purchasing barley and hay, and work hours. Estimated sales
price for potato silage was 825 NOK/tonne (33% dry matter), for boiled potato silage 950 NOK/tonne, for
carrot silage 500 NOK/tonne (20% dry matter), and 1,238 NOK/tonne for potato silage including 10% fish
hydrolysate. Costs were higher than incomes for all silages, resulting in deficits between -88 and -408
NOK/tonne. The current utilisation gave a small profit of 108 NOK/tonne. Silage of boiled potatoes had
the lowest deficit. Replacing barley with a more cost-efficient ingredient may be a strategy to make
ensiling of out-sorted potatoes and carrots economically viable; however, only large packing facilities
would be able to invest in an efficient processing line. Furthermore, it would be necessary to document
and promote beneficial effects of probiotics in animal husbandry. Although implementation is currently
not possible, the project group has identified a need for more knowledge on alternative ensiling
ingredients, palatability of silage and possible health effects on monogastric animals.
| EPrint Type: | Report |
|---|---|
| Keywords: | Potet, gulrot, ensilasje, probiotika, fôr. Potato, carrot, silage, probiotics, feed, SocaPro |
| Subjects: | Animal husbandry > Feeding and growth |
| Research affiliation: | Norway > NIBIO – Norwegian Institute of Bioeconomy Research Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture |
| ISBN: | 978-82-8202-035-0 |
| Deposited By: | Ebbesvik, Martha |
| ID Code: | 32645 |
| Deposited On: | 11 Feb 2018 16:15 |
| Last Modified: | 11 Feb 2018 17:05 |
| Document Language: | Norwegian/Norsk |
| Status: | Published |
| Refereed: | Not peer-reviewed |
Repository Staff Only: item control page
Download Statistics
Download Statistics
