– Resirkulering av kloakken er viktig for å få nok mat
Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.
Forskere arbeider med å finne metoder for å få ut fosfor fra kloakk. Fosfor er et viktig gjødselstoff og uten fosfor og nitrogen vokser ikke plantene.
– Det er betydelige mengder fosfor tilgjengelig i kloakk og annet organisk materiale, men vi må utvikle sikre metoder for å få tak i det, sier forsker Anne-Kristin Løes ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)
– Selv om vi vet at det er viktige stoffer som fosfor og nitrogen i kloakk og kompost, finnes en del hindringer, sier Løes.
Tungmetaller, sykdomsframkallende organismer og rester av sprøytemidler og miljøgifter er noen av hindringene.
Hun mener det er viktig å arbeide med teknologi og nye metoder, men også med lover og regelverk.
Et spennende produkt er ifølge forskeren struvitt, som blir utfelt fra urin. Det er faktisk det samme som nyrestein.
Struvitt inneholder store mengder fosfor, som er en knapp ressurs. I økologisk landbruk brukes ofte råfosfat, men det er tungt tilgjengelig for plantene.
– Fosfor som blir brukt i kunstgjødsel til det konvensjonelle landbruket er en begrenset ressurs, og prisen er stigende. Produksjon av struvitt til gjødsel blir satt i gang i mange land, også i Norge, og kan vise seg å bli lønnsomt, sier Løes.
Mål og middel
Det er utviklet et internasjonalt regelverk for å nå målene i økologisk landbruk.
– Det burde vært bedre tilrettelagt for resirkulering i dette regelverket, mener Løes.
Et EU-utvalg anbefalte nylig at struvitt skal godkjennes til bruk i økologisk landbruk, men så lenge regelverket kun tillater tungt løselige mineraler til gjødsling og jordforbedring er det usikkert om struvitt vil komme i konflikt med dette.
Hun peker videre på at i praksis er det stor forskjell mellom nasjonale regler i håndteringen av kloakk, såkalt råtnerest fra biogassproduksjon, konvensjonell husdyrgjødsel og andre fosforkilder. I Sveits og Østerrike kvitter de seg med slammet ved å brenne det.
– Når slammet brennes, forsvinner både organisk materiale og næringsstoffer som kunne gjort nytte for seg i jorda, sier Løes.
Det finnes teknologi som feller ut fast fosfor som kalsiumfosfat eller struvitt, og det er mulig å rense ut fast fosforgjødsel fra asken etter brenning av slam. Slike produkter vil inneholde mindre sykdomsframkallende organismer, tungmetaller og miljøgifter enn kalket slam.
– Men det er vanskelig å ta vare på alle næringsstoffene ved en slik behandling. Den er energikrevende, og nitrogen og karbon forsvinner opp i lufta i stedet for å komme plantene til nytte, forklarer Løes.
Den robuste jorda
Ved Københavns Universitet pågår det forsøk som ser på hva som skjer med jorda når de gjødsler med ulike typer organisk gjødsel, både husdyrgjødsel og avfallsprodukter. Her studerer forskerne blant annet hva som skjer med jorda over lang tid når de bruker kloakkslam, kompost av matavfall, husdyrgjødsel og mineralgjødsel.
– Det viser seg at mikrolivet i jorda er overraskende stabilt og ikke blir påvirket selv av store mengder kloakk og slam, sier professor Jakob Magid.
Kloakkslammet i Danmark inneholder også mye mindre miljøgifter i dag enn bare for 30 år siden.
– Det er nok fordi regelverket er strengere, og bedrifter og husholdninger er mer bevisste, mener Magid.
Han synes man skal overveie å tillate å bruke slam og kloakk som gjødsel både i økologisk og i konvensjonelt landbruk. I dag er det tillatt å bruke kloakkslam i visse produksjoner både i Danmark og Norge.
– Mikrolivet i jorda forandrer seg faktisk mer i forskjellige årstider enn gjennom de ulike måtene å gjødsle på, forteller han.
Resistente bakterier og tungmetaller
Forskerne i Danmark har også undersøkt jorda for resistente og sykdomsframkallende bakterier. I husdyrgjødsel og kloakk finner de nemlig resistente bakterier.
– Vi undersøkte jorda for resistente bakterier tre uker etter gjødsling og seks uker etter gjødsling, forteller Magid.
Etter tre uker fant forskerne resistente bakterier, men etter seks uker var der ingen forskjell til den ubehandlede jord.
De søker også etter rester av tungmetaller.
– Vi har tilført jorda like mye kloakkslam som det ville bli gjort i løpet av 100 år i virkeligheten. Likevel inneholder ikke jorda stor økning av mengde tungmetaller, og det var minimalt opptak av tungmetaller i plantene, sier Magid.
Forskjell på struktur
Den store forskjellen mellom gjødsling med mineralsk og organisk gjødsel er hvordan strukturen på jorda utvikler seg. Ved bruk av kompost, slam og annen karbonrik gjødsel, blir jorda mer porøs.
– En «luftig» struktur gjør at røttene til plantene lettere kan hente de næringsstoffene de trenger, sier Anne-Kristin Løes.
NORSØK-forskeren er overbevist om at resirkulering av næringsstoffene i kompost og slam er veien å gå, både for økologisk og konvensjonelt landbruk.
– Men vi må være bevisste på hvor i prosessen resirkulerte gjødselprodukter hører hjemme, sier Løes.
Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?
De minste barna har størst risiko for hodeskader i forbindelse med ulykker på eller med sykkel. Det viser en australsk studie.
Det er umulig å forutsi alle mulige ekstreme hendelser i dagens IKT-systemer, skriver Kjell Jørgen Hole fra Simula@UiB i denne kronikken.
Forskere har sett bakterier bli motstandsdyktige mot antibiotika, og det går fort.
Resultater fra en ny norsk studie tyder på at proteiner fra genmodifisert mais kan true miljøet. Europas myndighet for mattrygghet, EFSA, mener studien er for dårlig til å kunne si noe om dette.
En ny stor studie viser at barn født med keisersnitt oftere veide for mye senere i livet.
Fremskrittspartiets oppslutning og slaget om sperregrensen. Det er blant de største spenningsmomentene foran stortingsvalget om ett år, mener valgekspert Elisabeth Ivarsflaten.
Siste fra forskningsmiljøene
Dyra har lenge vært truet av en grotesk og smittsom ansiktskreft. Nå ser det ut til at en raskt utviklet genetisk motstandskraft kanskje kan redde arten.
Atle Ottesen Søvik presenterer en ny teori om fri vilje i denne kronikken.
Selvhjelpsbøker selger i bøtter og spann. Men bøkenes budskap er sjelden vitenskapelig fundert, ifølge forsker Kristian Bjørkdahl.
Alle levende vesener – fra bakterier til mennesker – er smittet av virus. Antageligvis kan vi ikke leve uten dem.
– Eg intervjuar studentar om korleis dei opplevde det mislykka statskuppet. No er eg spent på kva som vil skje når eg skal intervjua folk utanfor universitet. Det seier doktorstudent Aysu Mutlutürk.
Siste fra forskningsmiljøene
Søvnekspert Bjørn Bjorvatn sier det eneste som hjelper mot trøtthet er å ha gode rutiner hele uken, og legger til at å sove ut gjør vondt verre.
Antidopingbyrået WADA mener at astmamedisin kan være prestasjonsfremmende. Dermed går WADA mot det mange hevder i Norge.
Gravide får ofte høre at de har en spesiell glød. Er det bare en myte eller gjør svangerskap underverker for huden?
Romfarkosten Osiris-Rex er skutt opp fra Cape Canaveral i USA og er på vei til asteroiden Bennu. Håpet er at ekspedisjonen skal gi viktig informasjon om solsystemet vårt og hvordan det oppsto.
Det gir håp om tilrettelagt behandling for de med kronisk utmattelse.
Svenske forskere har fulgt en gruppe gutter med Asperger syndrom i 20 år. Livet deres tok ulike retninger. En femtedel vokste av seg de fleste symptomene.
Noregs første jordflytting har gitt areal med jamt over gode avlingar i 35 år.
Kornrester på tennene tyder på at europeere spiste hvete og bygg lenge før de begynte å dyrke jorda selv.
Regler for leserkommentarer på forskning.no: