home    about    browse    search    latest    help 
Login | Create Account

Alveld hos lam - Kan vi forebygge sjukdommen?

Sørheim, Kristin; Brunberg, Emma; Grøva, Lise; Støbet Lande, Unni; Lilletvedt Tovsen, Marianne; Gjestvang Grønlien, Krister; Hjort Tønnesen, Hanne; Karlsen, Jan; Mysterud, Ivar and Skulberg, Olav (editor): Strøm, Turid (Ed.) (2016) Alveld hos lam - Kan vi forebygge sjukdommen? NORSØK Rapport, no. Vol. 1, Nr. 4. Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll.

[thumbnail of Norsøkrapport vol 1 nr 4  2016 Alveld hos lam- Kan vi forebygge sjukdommen.docx_endelig.pdf]
Preview
PDF - Accepted Version - Norwegian/Norsk
3MB


Summary

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Universitetet i Oslo ved Farmasøytisk Institutt og Institutt for biovitenskap har gjennomført et arbeid for å skaffe mer kunnskap om årsaken til sjukdommen alveld hos lam på beite og undersøke muligheten for å finne forebyggende tiltak som kan hindre opptak av giftstoffer som framkaller sjukdommen. Andre samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA, NIBIO og representanter for landbruksnæringa. Prosjektene har vært finansiert av Landbruksdirektoratet, Regionalt forskningsfond Midt-Norge, FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune. En spørreundersøkelse blant saueholdere i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark viser at dødsårsaken hos lam på beite varierer mellom fylkene, og at dette er særlig tydelig når det gjelder alveld. Et annet hovedfunn er at en stor del av tapet av lam på utmarksbeite klassifiseres som «andre sjukdommer» eller «annet», altså at vi ikke har sikker kunnskap om tapsårsak. Forekomsten av alveld varierer mye fra år til år, men 31,7% av produsentene som deltok i spørreundersøkelsen hadde ett eller flere år mistet dyr pga alveld, noe en vurderer som en relativt høg prosentandel. Alveld var vanligst i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, der 22%-39% hadde mistet lam på grunn av alveld i 2014. Sjukdommen alveld skyldes påvirkning av ett eller flere levertoksiske stoffer. Cyanobakterier av artene Stigonema og Symplocastrum er analysert med hensyn på cyanotoksiner etter at de er satt i sammenheng med påvisning av
sjukdommen i et utsatt beiteområde i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Identifisering og karakterisering av toksiner fra de aktuelle artene er utført i samarbeid med laboratorier i Bad Elster, Tyskland og Trebon, Tsjekkia. Analysearbeidet er ikke endelig sluttført. Et delmål i prosjektet var, på bakgrunn av hypotesen om at det er forekomst av et eller flere levertoksiske stoffer som forårsaker sjukdom, å finne egna form, størrelse og vekt på en bolus som senere kan utvikles til å inneholde toksinfellende kjemikalier og slik kunne bidra til å ta hånd om giftstoffene i fordøyelseskanalen før de kommer over i blodet og forårsaker fysiologisk skade på dyret. Testbolus i tre ulike størrelser (3, 3,5 og 4 cm lengde) er produsert og testa på 6 lam på ca 2 mnd (vekt 16-22 kg). Bolus var lett å gi med en standard applikator som brukes til parasittmiddel. Røntgenfotografering av lamma viste at alle bolusene lå fint plassert i nettmagen etter at de var lagt inn. Oppholdstid på bolus i nettmagen var ca 4 uker, noe vi mener er tilstrekkelig til å være virksomme i den kritiske perioden for utvikling av alveld på utmarksbeite. Bolusene gjorde ikke skade på fordøyelseskanalen. Tilvekst på lamma som fikk bolus var ikke signifikant forskjellig fra kontrollgruppa. Vekt og størrelse på bolusene var hensiktsmessige og kan legges til grunn for videre arbeid. Et annet delmål i prosjektet var å undersøke potensialet til polykationet chitosan som et mulig utfellingsreagens for saponiner som blant annet finnes i romeplanten. Den produserte bolusen ga en kontrollert frisetting av chitosan over tid, avhengig av diameteren på åpningen i lokket på bolusen. Frisettingshastigheten kan derved kontrolleres ved å endre diameteren på åpningen. Det ble sett en tydelig utfelling ved tilsetning av en løsning med saponiner til en løsning med chitosan. Prosjektet har undersøkt og fått bekrefta muligheten for å bruke chitosan som et toksinfellende middel som kan frigis over tid fra en bolus i dyrets fordøyelseskanal. Arbeidet har gitt viktig ny kunnskap og er en nødvendig start på et større og mer omfattende arbeid for å se om vi kan utvikle forebyggende tiltak som i praktisk husdyrhold gir resultater i form av mindre tap, bedre dyrevelferd og bedre økonomi.


Summary translation

Norwegian Centre for Organic Agriculture(NORSØK) and the University of Oslo at the School of Pharmacy and Department of Biosciences has completed a project to acquire more knowledge about yellowses at lambs on pasture and investigate the possibility of finding preventive measures that can prevent the absorption of toxins that provoke the disease.

EPrint Type:Report
Keywords:Sau, alveld, forgiftning, sheep, yellowses, intoxication LAMVELD
Subjects: Animal husbandry
Animal husbandry > Health and welfare
Research affiliation: Norway
Norway > NIBIO – Norwegian Institute of Bioeconomy Research
Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture
ISBN:978-82-8202-021-3
Deposited By: Serikstad, Grete Lene
ID Code:30471
Deposited On:15 Aug 2016 11:50
Last Modified:07 Aug 2019 12:30
Document Language:Norwegian/Norsk
Status:Published
Refereed:Peer-reviewed and accepted

Repository Staff Only: item control page

Downloads

Downloads per month over past year

View more statistics