Mikkola, Minna (2010) Role of public catering and use of organic food in educational contexts: Creating centres for sustainable food systems. Finnish national report of innovative Public Organic food Procurement for Youth (iPOPY) 2007-2010 research project. Bioforsk Organic Food and Farming, Tingvoll, Norway.
![[thumbnail of Finnsk_rapport_20082010_Al_(siste).pdf]](/style/images/fileicons/application_pdf.png) Preview |
PDF
- Published Version
- English
1MB |
Summary
Public catering has long traditions in Finland both on the sectors of working life and education. The historical background through lengthy and extensive negotiations since the beginning of 20th century about the role of public catering in education has cemented the position of free and regulated school meals. However, this vision of democratic nutrition of the 20th century is contested by a renewed vision of ecological meals of the 21st century. As a notion, catering for sustainability catches the orientation for change.
Today, the orientation for sustainable development within schools and the consecutive „greening of public catering‟ seems to proceed in Finnish schools. The cross-curricular theme of sustainable development breeds focus on local and organic food in education and catering. Environmental or sustainability certification of a school may introduce organic food into school catering. The caterers have interest in organic food too. They often prefer local and organic, even local organic food and may use a certification scheme to increase the visibility of their orientation. However, more often than not, organic food is not used as a visible staple in Finnish school catering.
This research aimed at understanding the current situation in Finnish school catering and education for sustainable development (ESD) in ways enabling suggestions for development and increased use of organic food in school catering. This qualitative inquiry into the social dynamics of public catering and ESD was enabled by the co-operative educational institutes across educational levels and their rectors, teachers, caterers and young people, whose in-depth interviews and focus groups produced data about organic food in schools within the framing of sustainable development.
According to this research, the caterers did exert social force for sustainability by expressing their professional identity for sustainability. This identity could convey both positive and negative features for caterers, depending on whether they received support from their management, organizational strategies or suppliers. The co-operation with their supply chains as well as switching into organic supply chains offered options for upgrading their catering activities. In this research, the use of organic milk as a staple was identified to have potential for catering for sustainability. A mediated dialogue was conducted with caterers about the quality of organic milk and its suitability to school catering. The barriers of the use of organic milk were not only economic, and an intermediate mediating strategy for sustainability was suggested for caterers in terms of the use of organic food. Furthermore, caterers were understood not to be only pleased about the organic message but it was seen to evoke critical response. This response was analysed and new ways of communication about organic food were suggested.
Finnish ESD (education for sustainable development) in basic and general upper secondary education was reviewed and it was found to present ambitious aims through both disciplinary and cross-curricular themes. An entity within ESD, regarding food system and including organic food in particular, could be identified as an evolving topic of food education for sustainability (FES). There were committed teachers who made big efforts to promote it and who actually implemented the whole school approach for this aim. The young people also considered organic food as an embodiment of more sustainable food system, which, however, also raised extensive ambiguity in need of more detailed addressing. Furthermore, there were young people who expressed commitment mainly on ethical, animal welfare and health grounds for organic food. Young people also viewed organic quality as an ambiguous one and they demonstrated conditional commitment. A negative commitment by young people meant that they rather chose conventional food. Finally, suggestions for stakeholders in educational contexts included focus on FES and introduction of organic food through concerted efforts into the school catering for sustainability.
Summary translation
I Finland er det en lang tradisjon for offentlig matservering, både i arbeidsliv og i skole. Etter langvarige og omfattende forhandlinger siden starten av 1900-tallet om hvilken rolle offentlig matforsyning skulle ha i skolene, er nå gratis og offentlig regulerte skolemåltider vel etablert. Visjonen om en demokratisk ernæringssituasjon for folket utfordres i dag av nye visjoner om økologiske måltider. Begrepet ”catering for sustainability” (matforsyning for bærekraft) er et uttrykk for denne endringen.
I dag er finske skoler orientert mot bærekraftig utvikling, og det gir seg også utrykk i at maten som serveres blir stadig ”grønnere”. Bærekraftig utvikling er et tverrfaglig tema som vier oppmerksomhet til økologisk og lokal mat både i undervisningen og i skolemåltidene. Ulike miljøsertifiseringsordninger av skolene kan være et utgangspunkt for å introdusere økologisk mat, og de ansvarlige for skolematen er ofte også interessert i dette temaet. Matansvarlige på skolene foretrekker ofte lokal og økologisk, gjerne både lokal og økologisk mat, og er interessert i sertifisering for å kommunisere dette. Per i dag er imidlertid bruken av økologisk mat i finske skolemåltider lite synliggjort.
Forskningen i den finske delen av iPOPY tok sikte på å forstå og forklare den aktuelle situasjonen i finsk skolematservering og undervisning for bærekraftig utvikling, på en måte som kunne avdekke forslag til utvikling og økt bruk av økologisk mat i skolemåltidene. Takket være samarbeidsvillige aktører fra skoler på ulike nivå, både elever, lærere, rektorer og matansvarlige, har det vært mulig å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse av sosiale sammenhenger og prosesser i offentlig matforsyning, så vel som undervisning i (for) bærekraftig utvikling. Dybdeintervju og fokusgrupper ble brukt til å innhente kunnskap om økologisk mat i skolene, sett i lys av bærekraftig utvikling.
Resultatene viser at de matansvarlige var personlig engasjert i bærekraft, og uttrykte at dette
begrepet var en del av deres profesjonelle identitet. En slik identitet kunne ha både positive og negative kjennetegn, avhengig av om de matansvarlige fikk støtte i sine bestrebelser eller ikke. Støtten kunne komme fra overordnede, fra strategier i organisasjonen, eller fra leverandører. Samarbeid med leverandører, og å ta i bruk leverandører av økologiske produkt, innebar muligheter til å oppgradere matserveringen. Å ta i bruk økologisk melk viste seg å ha et potensial i en ”catering for sustainability” prosess. En formidlet dialog, der forskeren deltok som ”mekler” mellom leverandør og matansvarlig, ble gjennomført med økologisk melk som eksempel. Er kvaliteten av økologisk melk like god (i Finland er økologisk melk i motsetning til konvensjonell ikke tilsatt D-vitaminer, og ikke homogenisert), og er den egnet til bruk i skolemåltider? Det var flere forhold enn merpris som gjorde matansvarlige skeptiske til økologisk melk. De matansvarlige er ikke nødvendigvis helt inneforstått med det økologiske budskapet, de har også kritiske motforestillinger. Forskningen lette etter nye måter å kommunisere om økologisk mat på. Å vektlegge bærekraft viste seg å være viktig for å velge å gå over til økologisk.
Undervisningen for bærekraftig utvikling (UBU) i Finland i grunnskole og videregående skole ble gjennomgått. Det er ambisiøse mål om bærekraftig utvikling både i enkeltfag og tverrfaglige tilnærminger. Innen UBU kan det avgrenses en enhet som omfatter matsystemer, inkludert økologisk mat og landbruk. Det er i ferd med å utvikle seg et fag som kan kalles matundervisning for bærekraftig utvikling (MUBU). Engasjerte lærere la ned mye arbeid i dette, og satte i gang prosesser som endret hele skolens tilnærming i retning av mer økologi og bærekraft (whole school approach). Ungdom ga uttrykk for at de oppfattet økologisk mat som en legemliggjøring av et mer bærekraftig matsystem, men det kom også fram tvil og usikkerhet som trenger mer detaljert kunnskap for å komme til en avklaring. Mange ungdommer argumenterte for økologisk mat på bakgrunn av etikk, dyrevelferd og helse, men tvilrådigheten var til stede om økologisk kvalitet var god nok, og støtten til økologisk kan sees som betinget. Noen ungdommer var også tydelige på at de foretrakk konvensjonell mat.
Det anbefales at aktører i skolene bør fokusere på matundervisning for bærekraftig utvikling, og økologisk mat bør innføres gjennom felles satsninger som del av en ”catering for sustainability”.
| EPrint Type: | Report |
|---|---|
| Keywords: | iPOPY, school meals, Finland, youth, skolemat, public procurement of food |
| Subjects: | Food systems > Markets and trade Food systems Knowledge management > Education, extension and communication Food systems > Produce chain management |
| Research affiliation: | European Union > CORE Organic > iPOPY |
| ISBN: | 978-82-17-00672-5 |
| DOI: | Bioforsk Report Vol. 5 No. 104/2010, iPOPY discussion paper 3/2010 |
| Related Links: | http://www.agrsci.dk/ipopy |
| Deposited By: | Løes, Anne-Kristin |
| ID Code: | 17412 |
| Deposited On: | 25 Aug 2010 11:21 |
| Last Modified: | 25 Aug 2010 11:21 |
| Document Language: | English |
| Status: | Published |
| Refereed: | Peer-reviewed and accepted |
Repository Staff Only: item control page
Download Statistics
Download Statistics
