@misc{orgprints44452,
           title = {Ullpellets som gj{\o}dsel},
          author = {Kirsty McKinnon and Anne-Kristin L{\o}es and Olav Martin Synnes and Egil Kvalsund},
         address = {TINGVOLL},
          series = {NORS{\O}K Rapport},
            year = {2022},
           month = {August},
           pages = {1--34},
       publisher = {NORS{\O}K},
        keywords = {ull, gj{\o}dsel, ullpellets, wool, wool pellets, fertiliser},
        abstract = {Det er estimert at i overkant av 400 tonn ull ikke leveres inn til norske ullsentraler. I en nasjonal sp{\o}rreunders{\o}kelse ble saueb{\o}nder blant annet spurt om hvordan de h{\r a}ndterer og bruker ullen. Av de som svarte at de ikke leverer til mottak, var det 46 \% som svarte at ullen enten brennes eller graves ned. Det betyr at store mengder ull kunnet v{\ae}rt nyttet p{\r a} en mer b{\ae}rekraftig m{\r a}te. Ull er et n{\ae}ringsrikt materiale og derfor en god kilde til gj{\o}dsel, spesielt for n{\ae}ringsstoffene nitrogen og til dels kalium og svovel. Som en strategi for bedre sirkul{\ae}r{\o}konomi er det gode grunner for {\r a} tilbakef{\o}re ull til landbruksjord. Ull kan i prinsippet brukes ubehandlet som et jordforbedringsmiddel eller gj{\o}dselkilde da ull brytes forholdsvis raskt ned i kontakt med jord. 
{\O}kende ettersp{\o}rsel etter gj{\o}dselprodukter som er lette {\r a} h{\r a}ndtere og produkter som kan brukes i {\o}kologisk produksjon, gjorde det aktuelt {\r a} pr{\o}ve ut ullpellets som gj{\o}dsel. I prosjektet ble ullpellets testet til veksthusplanter (hagepelargonium og busktomat) og som gj{\o}dsel til eng. I tillegg ble det gjennomf{\o}rt et inkubasjonsfors{\o}k for {\r a} unders{\o}ke nedbrytningshastigheten til ull og samtidig registre hvor raskt n{\ae}ringsstoffer (i hovedsak nitrogen) blir tilgjengelig. En hovedkonklusjon for alle testene var at ullpellets ikke frigj{\o}r n{\ae}ring raskt nok til kortvarige kulturer, men at ullpellets kan ha verdi som en langsomtvirkende gj{\o}dseltype. En annen utfordring med ull er at n{\ae}ringssammensetningen er ubalansert for mange vekster pga. lavt fosforinnhold. Forslag til videre utviklingsarbeid med ull som gj{\o}dsel, er {\r a} unders{\o}ke muligheter for {\r a} lage pellets av blandinger av ulike materialer, f.eks. makroalger som kan tilf{\o}re kalium, og fiskebein som kan tilf{\o}re fosfor. Ulike blandinger med ull kan da tilpasses ulike veksters behov. Det kan ogs{\r a} v{\ae}re aktuelt {\r a} utf{\o}re risikoanalyser ved bruk av ull til matproduksjon ettersom det finnes begrensete kunnskaper om de hygieniske, helse- og milj{\o}messige sidene ved bruk av ull og ullprodukter i jord- og hagebruk.},
             url = {https://orgprints.org/id/eprint/44452/}
}