Mangfoldig fruktdyrking på Jønsi Gård

Olav Jønsi driver gården økologisk og har hatt Demeter-godkjenning siden 1991.  – I løpet av disse årene har vi utviklet en måte å drive frukthagen på som er økonomisk bærekraftig og som jeg mener også er økologisk forsvarlig, sier han. – Drifta omfatter også rundt 40 bikuber, hvor biene sikrer god pollinering. Honningen de produserer gir et viktig bidrag til vareutvalget fra gården, sjøl om frukta sjølsagt står for mesteparten av inntektene våre. 

Mange sorter er en styrke

Gården ligger på Hjuksebø i Sauherad kommune i nedre Telemark. Epler og pærer dyrkes på 47 daa moldholdig, siltig leire. – Vi har satset på å ha mange sorter – det gir oss mange fordeler, sier Jønsi. – Området kan være utsatt for frost i blomstringa, og ulikt blomstringstidspunkt for ulike sorter gjør oss mindre sårbare for frostskader. Det kan også være sortsforskjeller mht. angrep av skadegjørere. Dessuten gir det lenger høstesesong, noe som er gunstig for arbeidsflyten om høsten. Markedet vil ha sortsmangfold – COOP ønsker å tilby flere sorter i butikk og vi kan produsere ulike typer most. Vi har eldre eplesorter, som Filippa og Åkerø, men også flere nye sorter som Katinka, Discovery, Ingelin, Your Choice, Sonja, Katrina og Aroma. Samarbeidet med Johannes Øydvin, planteforedler ved NMBU på Ås, har bokstavelig talt vært fruktbart, sier Olav Jønsi. En viktig egenskap for sortene på gården er resistens mot skurv.

En annerledes frukthage

Jønsi Gård ligger i et fruktdistrikt, men frukthagen på gården skiller seg ut fra de fleste andre i nabolaget. Her er det ikke tettplanting, men isteden er det valgt fem meters radavstand og tre meter mellom trærne i raden. Dette gir 67 trær per daa. – De sterke grunnstammene gir mulighet for større trær, sier Jønsi. Til epler bruker vi mest Antonovka, en russisk, kraftigvoksende og hardfør grunnstamme som er resistent mot rothalsråte, men også noe A2. Disse har vi kjøpt fra Sagaplant AS her i Telemark. Etter at importforbudet for grunnstammer ble opphevet, har de måttet fase ut ferdigvareproduksjonen. De tilbyr imidlertid pluggplanter av grunnstammer. Vi produserer også egne grunnstammer fra frø.

-Hele arealet har plantedekke, også i selve radene. Det slås flere ganger i sesongen, og plantehakket legges i trerekkene, som gjødsel. Rød- og hvitkløver inngår i frøblandingen. Midt mellom trerekkene blir det ikke slått, dette blir blomsterstriper som gir økt biologisk mangfold til nytte for pollinerende insekter og andre nyttedyr. -Dessuten liker jordrottene seg best der det er høyest vegetasjon, sier han. Kattene på gården hjelper til med å redusere antallet jordrotter.

Forebyggende og direkte tiltak

Allsidighet og robuste planter er stikkord for det forebyggende plantevernet i frukthagen. Resistente sorter, fuglekasser og biodynamiske preparater bidrar også til å redusere angrep av ulike skadegjørere. Noen direkte tiltak er også nødvendig. – Vi bruker natronbikarbonat mot skurv og en blanding av rapsolje og grønnsåpe mot skadedyr. I år er det varslet angrep av rognebærmøll, men i fellene med duftstoff, som NIBIO har sendt ut, finner jeg ikke en eneste rognebærmøll, sier Jønsi. Han sier også at angrepene av rognebærmøllen har blitt mer sjeldne etter hvert – og funderer på om et varmere klima kan være årsaken.

Avlingen varierer

Variasjon i jordforhold og vekstsesong gir også variasjon i avling. Trær som er «litt opp i årene» gir god avling. De eldste trærne ble plantet i 1985, og gir fortsatt god avling, opp mot 50 kg per tre. Det kan gi inntil 3 000 kg per daa, men snittet ligger på rundt 1 500 kg per daa.

Mangfoldig marked

Allsidighet preger også omsetningen av produktene. Spisefrukten selges til COOP og Oslo Kooperativ. COOP ønsker mange sorter, og pakker i tre ulike størrelser. Utsorterte epler går til pressing, både til saftpresseriet Epleblomsten AS rett i nærheten av Jønsi Gård og til Corona Safteri i Trondheim. – Dette gir økologiske Änglamark-produkter i COOP-butikkene og biodynamisk most med Demeter-merking som kan selges andre steder. Mosten kan være sortsspesifikk eller en blanding av flere sorter. – På den måten kan kundene få akkurat den fruktsmaken de ønsker, påpeker Jønsi. Mangfold gjelder også honningproduktene fra gården. 

Fornøyd fruktprodusent

Klimaet i nedre Telemark ligger godt til rette for fruktdyrking. Mye sol og varme dager gir smaksrik frukt. – Frukthagen gir arbeid til andre enn meg sjøl fra mars/april til november. Dette er dyktige og erfarne folk som har arbeidet her i mange år. Jønsi samarbeider med mange utenom gården. Foredler Johannes Øydvin er allerede nevnt, likeledes samarbeidet med NIBIO om skadedyrkontroll. Han er dessuten med i et prosjekt i regi av NOFIMA, hvor målet er å utvikle alternativer til plastemballasje. Her deltar også Glomma Papp. – Dere må også nevne hjelpen jeg får fra fruktrådgiver Jop Westplate i NLR Østafjells, avslutter Olav Jønsi.