home    about    browse    search    latest    help 
Login | Create Account

Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv

Pommeresche, Reidun and Riley, Hugh (2018) Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv. , Forsking.no. Online at https://forskning.no/jord-og-skog-landbruk-miljo-klima-planteverden/2018/03/karbonlagring-i-jord-ikke-lett-avhengig-av-bade-planter-jordliv, accessed on: 25 March 2018.

[img] Other format - Published Version - Norwegian/Norsk (Karbonlagring i jord er avhengig av både planter og jordliv)
91kB

Online at: https://forskning.no/jord-og-skog-landbruk-miljo-klima-planteverden/2018/03/karbonlagring-i-jord-ikke-lett-avhengig-av-bade-planter-jordliv

Summary

Det er ikke så enkelt å lagre karbon i jord. Både i kjøkkenhagen og i bondens åker er karbonholdige molekyler ettertraktede energikilder og byggeråstoff for organismene i jorda. Karbon tilfører vi gjennom husdyrgjødsel, kompost, jorddekke og via røttene til levende planter. Bare en liten del av karbonet vi tilfører jorda, det som skjermes for omdanning i såkalt stabil humus, vil være igjen i jorda etter noen år. Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, både plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler.
Det er fra naturens side ingen automatikk i å lagre store mengder karbon i jord hvor det samtidig produseres og høstes store avlinger. Karboninnholdet i jord bestemmes av likevekten mellom det som tilføres og det som brukes i jorda. I Norge er det 5-10 % karboninnhold i jord under gras/kløver eng og 5 % eller mindre i mye jord der det dyrkes korn og grønnsaker. Det er utfordrende å øke dette nivået med bare 0,5 prosentpoeng, eksempelvis fra 3-3,5 %, hovedsakelig fordi mye karbon tas ut i form av produkter som korn, gras og grønnsaker. Videre vil karbonholdige stoffer som blir igjen i jorda brukes som energi og byggeråstoff av mikrobiologiske og andre livsprosesser i jorda. Det er rift om karbonet, alle vil ha det og få vil lagre det.
Humus med 50 % karbon
Et viktig resultat av biologisk aktivitet i jorda, både plantevekst og all annen aktivitet, er dannelse av humusmolekyler. De inneholder rundt 50 prosent karbon, og er et viktig og relativt stabilt lagringssted for karbon. På norsk er mold og humus gjerne samme begrep. Humusmolekyler inneholder flere forskjellig stoffer, men har en sentral del som består av både karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen og svovel. Humusmolekylene er som snøkrystaller, de har komplekse strukturer og ingen er helt like, men alle er humusmolekyler. Til forskjell fra snøkrystaller, er en del humus svært stabil i jorda i mange tiår, men resten av karbonet og de andre stoffene i humusmolekylene brukes av jordlivet og plantene, og nytt karbon og noen andre stoffer må jevnlig tilføres, helst hvert år.
Humusdannelse
For at det skal dannes nye humusmolekyler, må byggesteinene og organismene som trengs være tilstede. Organisk materiale av de aller fleste typer gir råstoff til humusproduksjon. Husdyrgjødsel, kompost, planterester og levende planter kan jordlivet bruke til å lage byggeråstoff til humus. Humus kan sees på som næringslagre for jordlivet og planterøttene, den stabile humusdelen er selve skapet, mens næringshumusen er matvarene inne i skapet. Det kan både bygges på skapet (stabil humus) og bruke og tilføres matvarer inne i skapet (næringshumus). Hvor lenge karbonet blir i jorda vil avhenge av hvor i dette systemet det blir lagret.
Bilde av tredimensjonal snøkrystall fra Forskning.no sitt arkiv?
To typer humus
Det er forsket og diskuteres mye omkring humus, med enighet bare om at humus kan dannes på flere måter. Flere prosesser bidrar til humusdannelse. Nedbryting av organisk materiale er en måte, mikrobiell oppbygging av humusmolekyldeler en annen, samt at ulike kjemisk og enzymstyrte prosesser i jorda binder ulike tilgjengelige molekyldeler sammen til nye eller større humusmolekyler. Karbonholdige molekyler som kan bli til nye humusmolekyler er eksempelvis ligninmolkyler i stilker hos planter, kitinmolekyler i skallet til insekter og jordmidd, i tillegg til glomalin- og kitinmolekyler i sopphyfer. Også mer vanlige stoffer som jordlivet lager, som aminosyrer, ulike karbohydrater og DNA kan inngå i humusmolekyler. Dersom jordlivet klarer å få løs næring fra humusmolekylet, kalles det gjerne næringshumus, mens dersom ikke det er tilfelle, vil det inngå i jordas stabile humusandel. Mye tyder på at det er en glidende overgang mellom næringshumus og stabile humus. Karbon finnes både som næringshumus og stabile humus i samme molekyler i jorda.
Er det å unngå tap av karbon egentlig et mer realistisk mål?
Det er altså ingen lett sak å lagre karbon i dyrket jord hvor det samtidig produseres og høstes avlinger. Levende planter og tilført organisk materiale er kilder til karbon inn i jorda. I tillegg trengs nok mengde og riktig type organisk råstoff til humusbygging, og ikke bare karbon, men eksempelvis også betydelige mengder nitrogen. Et mangfold av sopp, bakterier og meitemark trengs for å bryte ned organisk materiale og til å vedlikeholde og danne nye humusmolekyler. Lagring av karbon bør sees på som en økosystemtjeneste som plante-jord-jordliv økosystemet utfører, den er dynamisk og ikke stabil. Er karbon i matjordlaget i dyrket jord et så ettertraktet og viktig råstoff at det uansett vil sirkulere mellom luft og jord og ikke så lett lar seg lagre? Kanskje det å unngå tap av karbon fra norsk landbruksjord er et stort nok mål i seg selv? Håper noen vil motbevise dette og forklare hvordan stor økt karbonlagring i dyrket jord skjer i praksis uten negative effekter for plantevekst, jordliv eller miljø.


EPrint Type:Web product
Keywords:Karbonlagring; karbon; jordliv,
Subjects: Soil > Soil quality
Soil > Soil quality > Soil biology
Soil > Nutrient turnover
Knowledge management > Research methodology and philosophy
Farming Systems > Farm nutrient management
Research affiliation: Norway > NORSØK - Norwegian Centre for Organic Agriculture
Deposited By: Pommeresche, Reidun
ID Code:32877
Deposited On:04 Apr 2018 06:08
Last Modified:04 Apr 2018 06:08
Document Language:Norwegian/Norsk
Status:Published

Repository Staff Only: item control page