Solemdal, Liv and Serikstad, Grete Lene (2015) Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. [The role of organic agriculture as a driving force towards sustainability.] NIBIO Report, no. Vol 1, nr. 87. NIBIO, TINGVOLL.
Preview |
PDF
- Norwegian/Norsk
2MB |
Summary in the original language of the document
Spydspissfunksjonen til økologisk landbruk er vurdert ut fra
• Hensikt og mål med driftsformen (intensjon)
• Økologisk landbruk som kunnskapsleverandør
• Hvilke reelle endringer av landbrukspraksis/verdikjede mat har driftsformen bidratt med?
• Dokumenterbare effekter for bærekraftig utvikling
• Områder hvor økologisk landbruk har et utviklingspotensial som spydspiss
Rapporten belyser driftsformens rolle som læringsarena, korrektiv og spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig.
Ulike tolkinger av bærekraft-begrepet er referert. Det er gjort rede for bakgrunn, verdigrunnlag, definisjon og prinsipper for økologisk landbruk.
Økologisk og konvensjonelt landbruk, som to ulike driftskonsept, har mye å lære av hverandre. Grunnleggende biologisk kunnskap er viktig for begge driftsmåtene. Økologisk landbruk er kunnskapsintensivt og forutsetter at hver enkelt gardbruker har god innsikt i agronomi og greier å tilpasse drifta til egne, lokale forhold. Derfor er gardbrukernes involvering i FoU-arbeid vesentlig for utvikling av driftsforma. Gardsstudier som FoU-metode ble introdusert i økologisk landbruk, og nå også tatt i bruk innen konvensjonelt landbruk. Dyrkingssystemforsøk og næringsbalanseberegninger er andre FoU-metoder som først er tatt i bruk i studier av økologisk landbruk.
Praksis i økologisk landbruk har påvirket det konvensjonelle på ulike måter. Gjeninnføring av god agronomi gjennom skånsom behandling av jord, resirkulering av organiske ressurser, vekstskifte og bruk av belgvekster, får økende oppmerksomhet også innen konvensjonelt landbruk. For å lykkes med ugraskontroll og kontroll av skadegjørere er biologikunnskap grunnleggende både i integrert og økologisk landbruk. Termiske og mekaniske teknikker i plantevernet, som er utviklet fordi det der ikke er tillatt med kjemiske plantevernmidler, er nå på vei inn i det konvensjonelle landbruket.
Holdning til husdyr har vært viktig for de kravene som stilles i det økologiske regelverket for at husdyr skal kunne ha mest mulig naturlig adferd. Dyrs egenverdi, krav til inneareal, uteareal, dagslys og tilpassinger basert på artsspesifikke behov er i stadig større grad implementert i regelverket som gjelder for alt husdyrhold. Her har økologisk landbruk gått foran og vært pådrivere for en utvikling som også er støttet opp om fra miljø- og dyrevernorganisasjoner.
Produksjonspress og krav om intensivering av landbruket gjennom politiske virkemidler, er en trussel for bærekraften både i det økologiske og konvensjonelle landbruket. Økte andeler innkjøpt kraftfôr i melkeproduksjonen er eksempel på en utvikling som gir dårligere næringsstoffregnskap og fare for mindre effektiv ressursbruk.
Rapporten viser til de mest sentrale studier av ulike miljøparametere der økologisk og konvensjonell produksjon er sammenlignet. De viktigste parameterne er biologisk mangfold, jordfruktbarhet, næringsstoffenes kretsløp, nitrogeneffektivitet, forurensing og energiforbruk.
Under våre forhold har økologisk landbruk ofte noe lavere avkastning og krever derfor mer arealer for å produsere samme mengde. Ved sammenligninger kommer likevel økologisk ofte positivt for indikatorer som energibruk og nitrogeneffektivitet når en regner per arealenhet, mens konvensjonelt ofte kommer bedre ut om en regner per produsert enhet.
Studier som har analysert innhold av ønskede og uønskede stoffer i økologisk og konvensjonell mat er også referert, samt undersøkelser over mulige sammenhenger mellom kostholdsvaner og kjøp av økologisk versus konvensjonelt produserte matvarer.
Internasjonalt er agroøkologiske metoder ansett av FN-systemet å ha stor betydning for sikker og variert matproduksjon og matforsyning, spesielt i fattige land. Metodene er lite kapitalintensive og kan gi grunnlag for robust og sosial rettferdig produksjon.
Det er stor innovasjonskraft i det økologiske landbruket når det gjelder nye omsetningsformer. En grunn til dette kan være behovet for å kommunisere om produksjonsmåten direkte med forbrukerne, og utvikle mer lokale og oversiktlige verdikjeder for mat. Andelslandbruk, gardsutsalg, abonnementsordninger, nettsalg og Bondens marked skaper, i tillegg til selve matsalget, slike læringsarenaer hvor det er mulig å kommunisere om produksjonsmåte. Disse arenaene bidrar i tillegg å differensiere matvaremarkedet og øke betalingsvilje for høykvalitetsprodukter.
Både i Norge og andre land er det vist at det offentlige kan få i gang viktige endringsprosesser med utgangspunkt i økologisk mat. Eksempler er kvalitetsløft i offentlig matservering og forvaltning i sårbare områder. Økologisk landbruk og mat kan fungere som en felles politisk visjon og som middel til utvikling, innovasjon og forandring. Dette er områder med stort uutnyttet potensial.
Summary translation
The role of organic agriculture as a means for achieving sustainability in food production is studied. The following is investigated:
- How has organic agriculture affected agricultural practices in general
- Proven effects on sustainability of organic agriculture
- Identification of areas where organic agriculture has further potential to contribute to sustainability
| EPrint Type: | Report |
|---|---|
| Keywords: | Organic agriculture, sustainability |
| Subjects: | "Organics" in general Farming Systems Food systems "Organics" in general > History of organics |
| Research affiliation: | Norway Norway > NIBIO – Norwegian Institute of Bioeconomy Research |
| ISBN: | 978-82-17-01542-0 |
| Deposited By: | Solemdal, Liv |
| ID Code: | 30179 |
| Deposited On: | 02 Jun 2016 08:43 |
| Last Modified: | 02 Jun 2016 08:43 |
| Document Language: | Norwegian/Norsk |
| Status: | Published |
| Refereed: | Not peer-reviewed |
Repository Staff Only: item control page
Download Statistics
Download Statistics
