Aske til oppgradering av biogass og som gjødsel.Potensiale for økt lønnsomhet i små biogassanlegg.

Summary

Aske fra biobrenselanlegg utgjør i dag en kostnad for anleggseiere, da asken for de fleste anlegg må deponeres. Det er ikke tillatt å bruke aske som gjødsel i skog, men det er tillatt brukt som jordforbedringsmiddel. Gjødselvareforskriften er under endring og det kan ligge muligheter for økt bruk av aske som gjødsel i skog tilsvarende det som praktiseres i Sverige og Finland per i dag.
Både aske fra sagbruksflis og brenselsflis fra anlegget til Tingvoll Biovarme har et høyt kalsium-innhold og vil i hovedsak kunne brukes som kalkningsmiddel. Innholdet av kadmium, som i hovedsak befinner seg i flyveasken, vil gjøre det nødvendig å bygge om anlegget for å skille bunnaske fra flyveaske. Rensing av aske for å ta ut for eksempel kadmium anses med dagens teknologi å være kostbart og lite hensiktsmessig. Nikkelinnholdet var lavest i aske fra brenselsflis tatt ut i 2015 og denne havnet i kvalitetsklasse II i henhold til gjødselvareforskriften. Det vil si at den kan brukes til jordbruksarealer med inntil 2 tonn TS per dekar per 10 år.
Asken fra anlegget til Tingvoll Biovarme ble testet både i lab-skala og pilot-skala for evne til å fange CO2 og dermed mulighet for å bruke den i forbindelse med oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet. Resultatene fra lab-skala forsøkene ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Institutet för jordbruks- och miljöteknik (JTI) viste at aske fra sagbruksflis hadde best evne til å fange CO2, tilsvarende 0,166 g CO2/g aske totalt, mens brenselsflis hadde en evne til å fange CO2 tilsvarende 0,090 g CO2/g aske. Fuktighet er en viktig parameter, og forsøk med en fuktkvotient på 0,35 ga høyere opptak av CO2 sammenlignet med en fuktkvotient på 0,25. Askene hadde også god evne til å fange H2S som bør fjernes for å unngå korrosjon ved bruk av biogassen. H2S-nivået i gassen ble redusert fra 1500-3000 ppm til 0-1 ppm.
Pilot-testen viste at det var mulig å rense all gassen fra biogass-anlegget i 1,5 time til drivstoffkvalitet (>95 vol %). Testen ble kjørt med betydelig høyere gass-strøm enn i lab-skala forsøkene. Sammenlignet med lab-skala testen ved SLU/JTI viste asken en evne til rensing på 0,17g CO2/g aske.
Det anses som sannsynlig at et biovarme-anlegg tilsvarende det til Tingvoll Biovarme kan oppnå betydelig reduksjon i kostnader for håndtering og deponering av aske hvis den kan anvendes som gjødsel og/eller til oppgraderings-formål. Ved å oppgradere biogassen fra et gårdsanlegg til drivstoffkvalitet, vil redusert innkjøp av diesel til traktoren på gården kunne gi relativt store besparelser. Mengden av aske fra for eksempel fra anlegget til Tingvoll Biovarme er lav sammenlignet med behovet for å rense gass-strømmen fra biogass-anlegget til drivstoffkvalitet. Det anses likevel som en lovende teknologi sammen med en annen rensemetode som kjøres i forkant.