home    about    browse    search    latest    help 
Login | Create Account

Organic and conventional public food procurement for youth in Norway

Løes, Anne-Kristin (2010) Organic and conventional public food procurement for youth in Norway. Bioforsk Organic Food and Farming, Tingvoll, Norway.

[img]
Preview
PDF - Published Version
1205Kb

Summary

Young consumers are an important target group, because habits are established at young age. Hence, introducing children to organic food in public settings such as schools may be an efficient way to increase the consumption of organic food.
In Norway, public procurement of food to youth is not well developed in comparison to many other European and Scandinavian countries. Many kindergartens provide some simple dishes for the children, and upper secondary schools usually have canteens where food items, sometimes also warm dishes, may be purchased. Canteens are becoming more common in other schools, especially on the lower secondary level. However, the usual lunch for most children in Norway in 2010 is a packed lunch (sandwiches) brought from home, consumed in the class room. School subscription schemes for milk were introduced around 1970, and for fruit around 1995. By June 2010, organic milk in 0.25 litre containers (“school milk”) is offered only in Mid-Norway, and organic fruit is hardly offered at all. Since 2007, fruit is served without payment in all schools with a lower secondary level (class 8-10 or 1-10). This effort was introduced as a first step to develop a free school meal in all public schools, but has not been further developed so far.
As in many other European countries, free school meals were offered (especially to poor children) in schools in the larger Norwegian cities around 1900. However, these meals were criticised for being unhealthy, and replaced by whole grain bread, milk and vegetables around 1930. Increasing private wealth, and increased demand for investments in school buildings, books etc changed the public priority and free school meals gradually disappeared. Today, there is not a general agreement about the optimal school meal composition, and whether or not the meals should be funded by the public. Several factors such as increasing lengths of the school day, and unsatisfactory scores in international comparison tests (e.g. PISA), should awake people‟s interest in school food. However, the public debate about school meals is in 2010 almost absent in Norway. The number of schools offering some kind of foods for sale e.g. in canteens is however rapidly increasing, which may contribute to change the school food situation.
As a part of the ”Økoløft” (“Organic lift”) project and other initiatives, organic food has been presented and served for children in kindergartens, schools and other settings in several municipalities. Some cities (Trondheim, Stavanger) have set up public goals of organic consumption, including organic shares of food served in schools and child care. Such cases are briefly described, along with the Øya music festival and the Norwegian Armed Forces. The two latter cases serve significant amounts of organic food for relatively young consumers.
The report was produced in the iPOPY project, “innovative Public Organic food Procurement for Youth”. Similar reports have been produced for the other iPOPY countries; Denmark, Finland and Italy.

Summary translation

Unge forbrukere er en viktig målgruppe, fordi forbruksvaner etableres tidlig. Hvis barn og ungdom presenteres for økologisk mat i offentlig regi, f eks på skolen, kan det være et effektivt tiltak for å øke forbruket av økologisk mat.
Sammenliknet med situasjonen i mange andre land i Europa, for eksempel Sverige og Finland, er det norske serveringstilbudet til barn og ungdom i offentlig regi lite utviklet. Mange barnehager tilbyr enkle retter, og videregående skoler har som regel kantiner med salg av ulike typer mat, til dels også varmretter. Kantiner blir også stadig mer vanlig, spesielt på ungdomstrinnet. Likevel er det matpakka, smurt hjemme, tatt med til skolen og spist i klasserommet, som dominerer det norske skolemåltidet i 2010. Abonnementsordning for skolemelk ble innført fra 1970 i regi av Tine. Abonnementsordning for skolefrukt ble innført fra 1995 i regi av opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Svært lite melk og frukt er økologisk per juni 2010. Økologisk skolemelk på kvartliters kartong tappes bare på ett meieri (Røros), og tilbys bare i Midt-Norge. I denne landsdelen var andelen av økologisk skolemelk 1 % utenfor Trondheim, og 5 % i Trondheim i første halvår av 2009. Bama anslår at det distribueres en økologisk frukt hver 3. eller 4. uke, det vil si en andel på ca 5 %.
Siden skolestart 2007 har alle skoler med ungdomstrinn fått penger fra staten til å tilby elevene en gratis frukt eller grønnsak hver dag. Denne ordningen ble sett på som et første steg i retning av et komplett og gratis skolemåltid i Norge, men har foreløpig ikke blitt fulgt opp med ytterligere tiltak.
Som i mange andre europeiske land ble det gitt gratis skolemat til fattige barn i de største byene (Oslo, Bergen) rundt 1900, og barn fra mer velstående familier kunne kjøpe maten rimelig. Disse måltidene ble kritisert for å være usunne, og ble erstattet med helkornbrød, melk, grønnsaker og tran rundt 1930. Bakgrunnen for den norske matpakka er ”Sigdalsfrokosten”, der en kommunelege fikk organisert det slik at elevene tok med seg den samme maten på skolen som det ble servert i Oslo. Økt privat og materiell velstand i samfunnet, og økt behov for investeringer i skolebygninger, bøker og annet utstyr gjorde at prioriteringene endret seg. Siste rest av offentlig skolemat i denne perioden forsvant da Osloskolene sluttet å servere gratis melk og frukt/grønnsaker til elevene rundt 1980.
I dag er det ikke enighet om hvordan det optimale skolemåltidet bør være, og heller ikke om dette burde vært betalt av det offentlige. Flere faktorer burde tilsi en mer engasjert debatt om skolemat. Skoledagen blir stadig lenger, og norske elever har gjort det dårligere enn ønskelig i internasjonale tester som PISA. Men den offentlige debatten om skolemat har stilnet i Norge fra iPOPY- prosjektet startet i 2007 til det avsluttes i 2010.
Likevel er det en rask økning i andelen av skoler som tilbyr mat for salg på ulike måter. På sikt vil dette medvirke til å endre bildet av det norske skolemåltidet.
Som en del av prosjektet ”Økoløft” og andre initiativ har økologisk mat blitt presentert og servert i barnehager og skoler og andre sammenhenger i en rekke kommuner de siste par årene. Byer som Trondheim og Stavanger har vedtatt offentlige mål om økologisk forbruk, også i skoler og barnehager. Rapporten beskriver kort en del slike eksempler, inkludert Øyafestivalen i Oslo som satser tungt på økologisk mat, og det norske forsvaret, som har en målsetning om å bruke 15 % økologisk mat innen 2012.
Rapporten ble skrevet som en del av aktivitetene i prosjektet ”Økologisk mat til ungdommen”, iPOPY (innovative Public Organic food Procurement). Tilsvarende rapporter er utarbeidet for Danmark, Finland og Italia.

EPrint Type:Report
Keywords:iPOPY, Norway, schol meals, skolemat, youth, public procurement of food
Subjects: Food systems > Markets and trade
Food systems
Food systems > Produce chain management
Research affiliation: European Union > CORE Organic > iPOPY
ISBN:978-82-17-00679-4
DOI:Bioforsk Report Vol. 5 No. 110/ 2010 iPOPY discussion paper 7/2010
Related Links:http://www.agrsci.dk/ipopy
Deposited By: Løes, Anne-Kristin
ID Code:17411
Deposited On:25 Aug 2010 09:25
Last Modified:25 Aug 2010 09:25
Document Language:English
Status:Published
Refereed:Peer-reviewed and accepted

Repository Staff Only: item control page